Angiolino Maule Pico 2010

Farge: Gyldengul.

Nese: Syrlig eple og sitron. Rundere eplelukt etter lufting.

Smak: Sitron, litt bitterhet og eple. Eplesmaken framtrer litt som eplesmaken i eplebrennevin gjør, uten det tilhørende spritpreget, sevsagt. Syrlig og lett bitter ettersmak også.

Munnfølelse: Slank, med middels intensitet.

Konklusjon: Lufting måtte til. Fra nyåpnet flaske var den hakket for sur og bitter til å forføre, men med litt tid (og oksygen) har den blitt en frisk og forfriskende sommervin. Bitterpreget er der og gjør at om du tar en slurk av denne og forventer «vanlig hvitvin» vil den ikke smake godt.

 

Angiolino Maule Sassaia 2007

Farge: Lysere gyllengul

Nese: Eplekart og appelsinskall. Gule epler etter lufting, og et lett nøttepreg.

Smak: Eplekart og appelsinskall her også, men også litt appelsin. Etter lufting er sødmen tydeligere til stede, selv om det fortsatt utvilsomt er en tørr vin. Epleskall og sitron, og appelsinskall fortsatt, særlig på ettersmaken.

Munnfølelse: Slank, relativt intens.

Kommentar: Frisk og egentlig bare rett og slett god, særlig etter lufting.

Lesestoff til helga #28

Perthshire: Glenturret har fått nyoppusset besøkssenter og café. Åpningen ble foretatt 29. mai av ingen ringere enn Hertugen og Hertuginnen av Cambridge, ellers kjent som Will & Kate. Prins William ser dermed ut til å gå i sin fars fotspor når det gjelder iveren etter å besøke whiskydestillerier.

Danmark/New York: Ikke alle brødre kommer overens, ikke engang når de er eneggede tvillinger og velger samme yrkesvei. New York Times har en artikkel om Mikkel og Jeppe, mer kjent som hjernene bak henholdsvis Mikkeler og Evil Twin.

Storbritannia: Miss Whisky har blitt intervjuet av The Daily Express om hvorvidt whisky fortsatt ansees som en mannedrikke og hvorfor hun mener damer burde drikke whisky. Som en dame som er lei av «Åh, drikker du whisky?!»-kommentarer kan jeg ikke annet enn å applaudere.

Laphroaig 2006 Cooper’s Choice 46 %

Nese: Røyk, ett eller annet fruktig og stearinlys. Mer voks med vann og dessuten maltpreg.

Smak: Ildsted, bål, søt røyk. Med vann kommer mer bitter røyk, brente appelsinskall, men også mye sukker.

Kommentar: For mye søtlig preg på smaken for min smak, men fortsatt en grei dram.

Glenturret 1977 35 år The Nectar 46,2 %

Nese: Vanilje, bakte epler. Eplene blir grønnere og friskere med vann og det dukker også opp mentholtoner.

Smak: Eikebitterhet, eikeparfyme, vanilje, bakte epler, særlig på ettersmaken. Mer spor av malt med vann og litt pærer.

Kommentar: Sannsynligvis den beste Glenturreten jeg har smakt. Lite å utsette på denne annet enn at den er litt kjedelig.

Tamdhu 2004 6 år Geraldine Landier 45,1 %

Nese: Tørket frukt og malt, sjokoladetrukne rosiner, subtil røyk. Mye det samme med vann.

Smak: Opplagt røyk. Sjokoladetrukne rosiner. Med vann blir røyken tørrere.

Kommentar: God. Hadde aldri gjettet at den bare er 6 år, 25+ mer nærliggende.

Clynelish 1997 15 år Blackadder Raw Cask 57 %

Nese: Hint av røyk. Voks og noe emment jeg ikke klarer sette ord på. Heinz ketchup. Med vann får jeg blomkål, som utvikler seg til eple etter hvert.

Smak: Eik, litt bittert, epletre, pepper. Med vann blir det litt «generisk whisky», lite spennende.

Kommentar: Litt skuffende. Ettersmaken er også både kort og kjedelig. Vondt er det ikke, men ikke noe jeg ville brukt penger på.

Glenlossie 1981 27 år The Cross Hill av Jack Wieber 64,1 %

Nese: Treverk, aceton og stikkelsbærbusk. Med vann kommer gule plommer, pærer og epler. Fortsatt treflis og aceton, men mer dempet.

Smak: Treverk og sprit (men mindre av det siste enn forventet fra styrken). Vanilje og melkesjokolade. Med vann lakris, røde epler og litt treflis. Ettersmaken er mellomlang, men består hovedsakelig av bitterhet.

Kommentar: Den trenger så mye vann som styrken skulle tilsi. Egentlig for gammel, men også ganske ok, særlig på nesa. Kjedeligere på smaken.

Angelino Maule So San 2010

Farge:  Mørk burgunder med et hint av lilla.

Nese: Rosmarin? Krydret ripsgele og grillet kjøtt.

Smak: Røde bær – ripsgele igjen – krydder og krydderurter.

Munnfølelse: Tydelig tørrhet over tungen og i ganen, men ikke ut i resten av munnhulen, så da kaller vi den vel slank. Derimot synes jeg den er ganske intens.

Kommentar: Veldig, veldig god. Vi besøkte La Biancara, Angelino Maules vingård, i fjor, og smakte på vinen der, men i en sånn setting er det (i alle fall for oss uerfarne) vanskelig å ikke la seg rive med og synes at ALT er AWESOME! Men jeg synes forsatt dette er godt, akkurat slik en god italiensk rødvin skal være. Så får jeg heller slenge på den vanlige «disclaimeren».

Disclaimer: Jeg øver meg på vinnotater. Ikke at jeg er proff på whisky, altså, men vin er jeg helt amatør på.