Bunnahabhain Liddesdale Batch #4 21 år Adelphi 46 %

Nese: Plomme i madeira, grønne urter, litt brent treverk og hint av brent gummi, appelsinmarmelade. Med vann får jeg litt mynte og anis, men fortsatt mye appelsinmarmelade og brent tre.

Smak: Varmt tre, hint av brent gummi, kandisert appelsinskall. Litt mer bitterhet med vann, ellers mye det samme.

Kommentar: Litt kjedeligere på smak en på lukt, men en god dram er det.

Storm brygghus

Storm brygghus er et av de nyeste tilskuddene på mikrobryggerifronten i Norge, og vi benyttet sjansen når vi var ‘utant’ i himmelspretthelga til å ta en tur innom.

Storm brygghus huses i det gamle eldresenteret i Kvenvær, som ble kjøpt i september 2013. Siden høsten har det gjennomgått en totalrenovering som fortsatt er i gang. Og det er ikke bare brygghus og matservering som er tenkt å få plass i lokalene. Det første som møter deg er et galleri der lokalproduserte kunst- og håndtverksprodukter kan beskues (og kjøpes). Og i helga var de første fem dobbeltrommene tilgjengelige for overnattingsgjester, når oppussingen er ferdig skal 14 rom stå klar.

Ikke de mest iøynefallende bygningene, og i alle fall roper det ikke akkurat "bryggeri".
Ikke de mest iøynefallende bygningene, og i alle fall roper det ikke akkurat «bryggeri».

For de som sitter og klør seg i hodet lurer på hvor Kvenvær er kan jeg fortelle at Kvenvær ligger på Hitra, og det er ikke noe dumt sted å være turist. Her er vakker natur og mulighet for varierte fritidsaktiviteter, men man kan vel ikke legge skjul på at hovedaktiviteten er fiske.

Bygningen gjør kanskje ikke så mye av seg utentil, men inntrykket var at den egner seg bra til formålet. Overnattingsrommene ser du til venstre i bildet over, mursteinsbygget i midten rommer butikk og serveringslokale og «gammelhuset» bortest huser selve bryggeriet, som har fått plass i det gamle storkjøkkenet, og vegg i vegg ligger et serveringslokale til.

Når du kommer litt nærmere er i alle fall skiltingen klar nok.
Når du kommer litt nærmere er i alle fall skiltingen klar nok.

Daglig leder for Storm, Arne Gabrielsen, sto selv bak baren, og serverte både øl og vafler, og dessuten en liten omvisning inne i selve brygghuset. Bryggekjelen er av velkjent variant fra Speidel, og de har fire lagringskar på 240 liter, også de fra Speidel. Han fortalte at de har hatt så mye jobb med oppussing at de nesten ikke har hatt tid til å brygge.

Velkjent utstyr. Bryggkjelen rulles inn på kjøkkenet når det skal brygges, men står ellers til pynt i det serveringslokalet som ligger vegg i vegg.
Velkjent utstyr. Bryggkjelen rulles inn på kjøkkenet når det skal brygges, men står ellers til pynt i det serveringslokalet som ligger vegg i vegg.

Det var derfor desverre ingen øl å få på flaske, selv om det er meningen gå selge eget øl fra butikken. Men fat hadde de.

På kjøkkenet sto en ladning flasker klar som skulle til en Trøndersk bedrifts sommerfest.
På kjøkkenet sto en ladning flasker og ventet på etikett, de skulle til en Trøndersk bedrifts sommerfest. Heldige ansatte.

Fire varianter var tilgjengelig fra kran, og vi testet selvsagt alle fire. De første bryggene har fått navn etter vindstyrker, men det er de nå på vei bort fra, siden Beuforts skala tross alt omfatter en begrenset mengde navn og en del av dem også er ganske like og derfor blir forvirrende (Arne sa at de gikk i surr i lett og frisk bris selv).

Hveteølet hadde jeg desverre drukket opp før jeg kom på at jeg skulle ta bilde...
Hveteølet (stort glass) og stouten (til høyre) hadde jeg desverre drukket opp før jeg kom på at jeg skulle ta bilde. Lager og IPA foran fra venstre.

Jeg styrte rett mot hveteølet, med det klingende navnet Liten kuling. Det var såpass godt at jeg gjerne hadde kjøpt noen flasker, men selv hvis de hadde hatt flasker til salgs hadde Liten kuling ikke vært blant dem siden ølet holdt polstyrke. Etter å ha innsett at fire ganger 0,4 liter øl kanskje var å ta i midt på ettermiddagen var jeg klok nok til å be om «smaksprøvestørrelse» på de tre andre, Lett bris lager, Frisk bris IPA og Stiv kuling stout.

Det skjer mye på Storm utover øldrikking. Det er jevnlig konserter, men også eldretreff og strikkekafé. Serveringslokalene er trivelige og dessuten barnevennlige, det er egen leke- og tegnekrok og mulighet for å boltre seg i hagen utenfor. Selv om man ser helt bort fra ølproduksjonen kan man ikke annet enn å håpe at prosjektet er liv laga. Og når det gjelder ølproduksjonen gleder i alle fall jeg meg til å drikke mer øl fra Storm.

Storm brygghus på Facebook.

Storm brygghus Liten Kuling Weissbier 5,6 %

Farge: Rav, mellomlys.

Nese: Grønne bananer, hint av sitron og melon.

Smak: Malt, litt grønn banan, sitron. Frisk og rimelig syrlig, lite sødme å spore.

Kommentar: Enten er dette en lite typeriktig weiss, eller så var den lett infisert, for det var nesten ingen sødme å snakke om og et ganske så syrlig bitt av sitron. Men godt var det uansett, forfriskende og ideelt i sommervarmen.

Mortlach 1989 22 år Liquid Library 47,9 %

Lagret på et eks-bourbonfat, tappet i 2011 av The Whisky Agency.

liquid_library-1Nese: Smørkaramell, vanilje og litt eik. Vann demper karamellen og forsterker vaniljen, men henter også fram grønne urter (sitronmelisse?) og et hint av jordbær.

Smak: Karamell og sjampinjong, litt nøtter og litt treverk. Med nok vann smaker det mest vanilje med litt rå peanøtter ved siden av.

Kommentar: Et greit eksempel på en bourbonlagret Mortlach, god, men ikke fantastisk.

Teaninich 1982 28 år Liquid Library 54,5 %

Lagret på et eks-bourbon hogshead, tappet 2010 av The Whisky Agency eksklusivt for Sverige.

liquid_library-2Nese: Mye sprit, pæreis og hint av appelsin. Vann henter fram menthol og mer frisk pære.

Smak: Eik og litt aprikos. Med vann finner jeg litt mørk sjokolade, noe koriander og hint av menthol.

Kommentar: Meget grei drikke. Ikke så fantastisk at jeg blir lei meg når flaska en dag tar slutt, men definitivt god nok til at jeg skal hjelpe til med å tømme den.

Angiolino Maule Sassaia 2009

85 % garganega, 15 % trebbiano.

biancara_flasker-2

Farge: Gyldengul

Nese: Gule epler og gule rosiner. Litt sopp og brøddeig.

Smak: Epler, nesten litt eplesideraktig. Sitron og sitronskall. Sjampinjonger.

Munnfølelse: Ganske fyldig med medium intensitet.

Kommentar: Dette var noe annet. Jeg kjenner igjen noe av syren og bitterheten fra Picoene, men her er det temmet og en del av en helhet som funker som den skal.

Angiolino Maule Pico 2011

100 % Garganega

biancara_flasker-1

Farge: Strågul, med vekt på gul.

Nese: Sitron, grønt treverk, koriander.

Smak: Rett etter åpning; sur sitron og bitterhet. Etter grundig lufting; Sitron, men mindre surt, appelsinskall, fruktreblomster og bladverk.

Munnfølelse: Slank, med medium intensitet.

Kommentar: Denne trengte å luftes, såpass at jeg lurer på om den har hatt vondt av lagringen. Den har ikke vært lagret optimalt hos oss, for varmt, først og fremst, det var nemlig ikke i utgangspunktet meningen å lagre disse, de skulle drikkes, men så har det tatt nesten ett år før jeg kom så langt… Etter lufting har den fått mer karakter og er en frisk sommervin med snert (appelsinskallbitterhet).