André Brunel Côtes Du Rhône Signature Series

Når jeg skulle kjøpe meg en BiB med rødvin i dag googlet jeg «tennfjord pappvin» og sjekket resultatene mot nærværende pol. Jeg endte med å notere meg tre som alle skulle finnes på Bankkvartalet, og når jeg først sto i butikken bestemte jeg meg for den dyreste, men også den Ingvild hadde gitt «terningkast» 6. Nyansene mellom (fire,) fem og seks har jeg ikke nødvendigvis vært helt enig med Ingvild i tidligere, så det var uansett litt spennende å sjenke opp det første glasset.

andre_brunel

Farge: Mørk burguner mot lilla

Nese: Solbær, kirsebær og tørkede tranebær. Lær og eik.

Smak: Krydder og litt lær, men også mye røde bær. Kirsebærkompott, men uten sødme.

Munnfølelse: Ganske fyldig, middels intens.

Kommentar: Til å være pappvin er dette riktig så imponerende. Den er ung og frisk, men med innslag av andre ting enn frukt, nok til å gjøre den interessant. Et hyggelig bekjentskap. Ingvild traff blink 😉

Lesestoff til helga #37

Norge: Potensielt gode nyheter for de av oss som trives på BrewDog Bar, enten det er i Aberdeen, London eller en av de andre noen-og-tjue byene de finnes. Tre norske ølentusiaster har overbevist BrewDog om at det er mulig å kjøre barkonseptet i Norge, dog under annet navn, til tross for begrensende alkoholreklameregler. Hvor den første baren blir er ikke klart, da det er opp til de som sitter rundt i det ganske land og drømmer om å drive en ølbar. Enten det gjelder deg eller du bare er nysgjerrig kan du lese mer hos Ølportalen.

Oslo: Denne helga arrangerer Grünerløkka brygghus mat- og ølfestival for 6. gang.

Östersund: Lørdag arrangerer Captain Cook «Craft Beer Festival». Si hei til Arve om dere ser ham, rapporter om ølet han drikker dukker utvilsomt opp her på drikkelig.no etterhvert.

Cambus Single Grain 1991 Signatory Cask Strength 53,8 %

Destillert juli 1991, tappet oktober 2013. Smakt på Casc i Aberdeen.

Nese: Eikepreget banan, eik, grønt bananskall, vanilje og grønt tre.

Smak: Ny amerikansk eik, vanilje, lett lakris.

Kommentar: Bekrefter vel regelen om at gammel grain er helt ok. Ikke fryktelig spennende, men god.

Bunnahabhain 24 år 1988 Signatory Cask Strength 55,9 %

Fra en eks-sherry butt #2800. Drukket på Casc i Aberdeen.

Nese: Mye sprit, sjokoladedekte kirsebær. Med vann får jeg appelsinmarmelade.

Smak: Mye sprit, eik og mørk sjokolade. Vann åpner for ingefærkrydret appelsinmarmelade.

Kommentar: Det er noe røykaktig på både smak og lukt – tørt askeaktig – jeg lurer på om det er eika som gjør det eller om spriten faktisk er røyka. Veldig god, men verdt prisen (GBP 13.10 for en dram)? Vel, med tanke på hva Bunna gjør med NAS for tiden… neppe.

Highland Park 12 år 43 % ganger tre

Jeg mistenkte nok at den gamle HP’en jeg smakte sist hadde stått for lenge med for mye eksponering mot luft. Dessuten oppdaget jeg når jeg skulle begynne å lete etter detaljer om den nye at den uåpna flaska jeg hadde oppdaget i eget skap ikke var ny tapning, men forrige utgave (altså, det burde jeg jo ha visst fra flaskedesignen, men det klikket ikke). Etter en liten prat med Morten ofret han derfor enda en 3 cl av sin gammel-gamle HP 12 for at jeg skulle få tatt en ny runde. Det har jeg nå gjort, i to omganger. Nedenfor følger notater for alle tre, et bonusnotat for Dark Origins og en oppsummering. Puh.

Highland Park 12 år ganger tre pluss Dark Origins til høyre
Highland Park 12 år ganger tre pluss Dark Origins til høyre

Highland Park 12 år 43 % (ca. 1985-1990)

Nese: Eik, honning, hint av aske, mørk sjokolade, fyr på peisen, bivoks, timian og «krydder» generelt. Med vann kommer mer bål, urtemarinert og så grillet kjøtt, appelsinmarmelade, trekull og laubærblad.

Smak: Mørk sjokolade, tørr eik, lyng, noe krydder – mot anis og nellik, tørket frukt. Med vann kommer lakkert eik, den blir mindre søt og får skarpere krydder, syltet appelsinskall og tørkede jordbær.

Kommentar: Denne kan man snuse på (og forsåvidt drikke av) i timesvis. Best uten vann, men god samme hva. Særdeles drikkelig uten noen som helst tvil.

Highland Park 12 år 43 % (2003)

Nese: Appelsinmarmelade, møbelpolish, tørket eple, aske og bålrøyk. Med vann kommer ristet korn, bålrøyk og krydder. Etter en stund kommer vokspreg.

Smak: Brent sukker, tørt treverk, lynghonning, bål og bitterhet. Med vann kommer appelsinskall og melkesjokolade.

Kommentar: Oppnår også klassifiseringen særdeles drikkelig. Helt greit at vi har nesten en hel flaske igjen.

Highland Park 12 år 43 % (2014)

Nese: Rått tre, melkesjokolade, våt lyng, vanilje, gjærdeig, støvete kanelstang. Med vann kommer vått lær, appelsinskall, litt brent gummi.

Smak: Honningglasert trekull, litt bitterhet. Med vann kommer appelsinskall og rosmarin, bål, tørt treverk, hint av lakris og mørk sjokolade.

Kommentar: Slett ikke dum, skjenk gjerne en dram til. Mangler det lille ekstra som løfter til særdeles drikkelig, men er bra standardutvalg i skapet.

Highland Park Dark Origins 46 %

Nese: Klart mer fatpreget, litt brent clutch, tørkede røde bær, timian og noe skarpere; mentol? Med vann kommer karamellpudding; fløte og vanilje.

Smak: Lett brent gummi, melkesjokolade, bål på ettersmaken. Med vann kommer appelsinskall og tørt tre.

Kommentar: Fortsatt god.

Den lovede oppsummeringen:

Jeg kan uten å nøle gjenta hovedkonklusjonen fra forrige sammenligning: Jeg blir ikke lei meg om du serverer Highland Park 12 år (samme hvilket tiår du kjøpte flasken). Den eldste er i en særklasse, den yngste virker yngst (det høres det jo ut som den burde, men siden de begge er tolv år skulle det ikke spille noen rolle hvilket tiår de var tappet). Det har nok flere årsaker, hovedårsaken er utvilsomt at jeg ikke er alene om å like maltwhisky. Markedet har nærmest eksplodert og mange destillerier som før tappet 10 % som single malt og 90 % i blends har nærmest reversert det forholdet. Det sier seg selv at når du kan plukke de 10 % beste fatene dine blir resultatet bedre enn når du bare kan «forkaste» de 10 % dårligste. Så lenge alternativet er å skru opp prisene på selv ung singlemalt til et helt idiotisk nivå må jeg vel si at jeg foretrekker status quo. Og jeg har hatt 2014-utgaven av Highland Park 12 år som reisedram i sommer. Det har fungert utmerket. Det kan til og med finne på å gjenta seg en annen sommer (eller høst, vinter og vår, for den saks skyld).

Du lurte på om jeg ville hva, sa du?

Av og til får man tilbud man ikke kan takke nei til. Før sommeren ble jeg kontaktet av en dame som lurte på om jeg kunne tenke meg å bli med på en seiltur fra Gøteborg til Kirkwall og tilbake i regi Highland Park. «Whisky og seilbåter? Nei, usj, sånt liker jeg ikke,» svarte jeg selvsagt. Eller, rettere sagt «Det vil jeg fryktelig gjerne, jeg må bare sjekke om jeg kan få fri de dagene,» svarte jeg egentlig. Og siden jeg har en svært så hyggelig arbeidsgiver løste det seg med fri, og i morgen tidlig flyr jeg til Gøteborg og mønstrer på Celeste of the Solent for å delta på The Dark Expedition.

hp-bag
Bagen er pakket, kameraet er ladet og minnekortene tomme.

Jeg skulle gjerne ha fylt opp kalenderen med planlagte blogginnlegg for tiden jeg er borte, men det har jeg ikke hatt tid til. Ett eneste ett har jeg klart, det kommer i morgen og har et meget passende tema. Derimot kommer det nok et ølinnlegg fra Arve hver dag, for han har fortsatt backlogg etter sommerferie og ølfestival. Utførlig rapport både fra seilturen og fra Highland Park skal jeg selvsagt skrive når jeg kommer hjem, men mens jeg er på tur skal jeg forsøke å poste både på Twitter og Instagram av og til (men midt i Nordsjøen er det kanskje ikke så mye mobildekning).

Barton & Guestier Chateau Magnol Haut-Médoc Cru Bourgeois 2007

chateau-magnol

Farge: Mørk burgunder

Nese: Solbær og mørke kirsebær, men også et lett innslag av jordkjeller.

Smak: Mindre bær, mer merkbare tanniner, selv om bærene definitivt er der. Krydret ettersmak. Litt jordkjeller eller kanskje til og med myr, men det passer inn i helheten.

Munnfølelse: Intens, men relativt slank. Mesteparten av actionen er langs midten av tunga.

Kommentar: «Pairs perfectly with red meat, game and strong cheeses» står det på etiketten, og jeg skulle nok hatt litt ost og testet denne med, men for en gangs skyld tror jeg kjøleskapet er rimelig støvsugd for sånt (ja, vi har Norvegia, da, men jeg vet ikke om det teller). Kjøpt på TaxFree og har ligget i skapet en stund, Googling kan tilsi at det er 2011-utgaven som er tilgjengelig nå. Jordkjellerpreget kommer nok av alder og er ikke negativt, man kan lukke øynene og drømme seg til lagerlokaler med tønne på tønne av god vin så langt øyet kan se.

Lesestoff til helga #36

Myken: Myken posta bilder av destillasjonspannene sine som er klare for å sendes fra Spania på Facebook denne uka. Stillsene ser bra ut, og framskritt skjer også på bygningene på Myken. Lik Facebooksiden deres for å få jevnlige oppdateringer og se flere bilder.

"The 300-litre and 700-litre spirit stills almost complete. Stands, valves, instruments, "onion" heads and lyne arms will not be mounted until they sit on the distillery floor."
«The 300-litre and 700-litre spirit stills almost complete. Stands, valves, instruments, «onion» heads and lyne arms will not be mounted until they sit on the distillery floor.»
"The 1000-litre wash still being hammered into shape after having the top and middle parts welded together."
«The 1000-litre wash still being hammered into shape after having the top and middle parts welded together.»

Siden det er tre panner på vei, på 300, 700 og 1000 liter, måtte jeg nesten spørre om de har tenkt å trippeldestillere. Men det har de ikke, den minste panna er tiltenkt ginproduksjon og kanskje litt eksperimentering. Whiskyen vil dermed brennes først i en washstill på 1000 liter og deretter en spiritstill på 700.

Sverige: Whiskynörden har en side for systembolagsnyheter, der kan du nå se hva som kommer i september.

Speyside: Benromach har utvidet lagerkapasiteten med to «dunnage» lagerhus, melder The Whisky Business, noe som nesten dobler lagerkapasiteten deres. Ingen stor pessimisme der i gården, altså.

Box Distillery

På vår tur rundt i Sverige hadde vi avtalt møter med de fleste av stedene vi ville besøke, men Box har omvisning to ganger om dagen i hele sommer (13 og 15), så der var det bare å møte opp. Eldstemann var forøvrig særdeles fornøyd med å bli etterlatt i butikken/kafeen med nettbrett, tilgang til wifi og hundre svenske kroner til bruk i isdisken. Ikke alle destillerier har et så barnevennlig oppholdsrom å vente i. Minstemann fikk finne seg i å sitte på pappas rygg. Dessverre fant hun seg ikke i det, så turen ble noe avkortet for Arve sin del. Noe av ulempen med å gå generell omvisning er jo at de andre besøkende ikke får like mye utbytte av turen om en hyskrikende snart-to-åring er en del av følget. Nuvel.

Box sett fra sjøsiden
Box sett fra sjøsiden

Box var godt besøkt, tross det utrolige været, så vi var 14 stykker som hørte Anders Jonasson fortelle om Box’ forhistorie. Navnet Box har en morsom historie. Destilleriet er oppkalt etter stedet det ligger, og plassen ved Ångermanälven er faktisk oppkalt etter en bedrift. Den første bedriften som utnyttet nærheten til oppsamlingsplassen for tømmeret som hvert år ble fløtt ned Ångermanälven var nemlig et sagverk som fra 1850-tallet lagde emner til trekasser for eksport til det lønnsomme engelske markedet: AB Box. Etter at sagverket brant ned i 1890 ble plassen solgt og et dampdrevet kraftverk ble bygd, bygningen som sto klar i 1912 er den som i dag huser destilleriet. Dampkraftverket ble snart utkonkurrert av vannkraft, men fram til 60-tallet var bygningen i bruk. Deretter forfalt den i tredve år før Mats de Vahl reddet den fra riving i 1991. Siden det har man lett etter en måte å skape arbeidsplasser og liv på stedet, fortrinnsvis en bedrift som ikke kan flagge ut til lavkostland når den blir en suksess, og whisky syntes å være en perfekt løsning. Mats og broren Per fikk med seg åtte andre entusiaster (blant dem guiden vår) og startet Box Distillery, og i 2010 startet destillasjonen.

Tidligere i år slapp Box sin første whisky, den treårige Pioneer, som jeg selvsagt har smakt og skrevet smaksnotater for.

Etter historieleksjonen fikk vi ta på oss skotrekk og komme inn i destillerilokalene. Vi fikk hilse på mølla (ikke en Portheus) og smake på malten. Den urøkte malten er svensk, den røkte kjøpte de før fra et belgisk malteri, nå kjøper de fra Simpsons i Skottland. Til lagring av malt har de fire siloer som hver holder 13 tonn.

Ved meskekaret fikk vi fortalt at de kjører to vann, det første på 5000 liter, det neste på 1300, som til sammen gir 6300 liter vørter. Dette tappes over i gjæringskarene der de tilsetter 5 kilo belgisk tørrgjær, som gir et fruktig, litt syrlig øl på rundt 7,5 % etter 2 døgn, men det får gjære ut i 3 døgn for på slutten dannes melkesyre som påvirker smaken positivt.

Så kjøres ølet gjennom washstillen og low wines kommer ut med en alkoholstyrke på 23 %. Deretter står spiritstillen for tur. De kutter fra hodet til hjertet etter 13 minutter for urøkt og 30 minutter for røkt, og fra hjertet til hale ved 67 % for urøkt og 60 % for røkt. Noe av det morsomste med å starte et destilleri selv må da være å finne ut av disse detaljene? Hvilken gjær, hvor lang gjæring, når skal vi kutte? I alt gir en destillasjon omtrent 320 liter, altså rundt 10 % av ølet.

Begge destillasjonspannene hos Box, washstill til høyre og spiritstill til venstre.
Begge destillasjonspannene hos Box, washstill til høyre og spiritstill til venstre.

Destilleringspannene er fra Forsyths og har vakker utsikt ut over Ångermanälven. Det kan nok bli varmt i rommet når destilleringen er i gang, men utseendemessig kan man ikke klage på arbeidsmiljøet på Box. De har separate tanker for røkt og urøkt sprit, slik at de unngår «forurensing» av den urøkte, det er nok en ganske smart løsning for et småskaladestilleri.

På en uke produserer de 5 ganger 640 liter sprit på 70 %, som vannes ned til 63 % før den fylles på fat. Årsproduksjonen er følgelig mellom 150.000 og 160.000 liter fylt på fat. Lagerhusene er ikke isolert på noen måte, så temperaturen varierer fra -30 til +30 grader gjennom året. Det lageret vi fikk se inneholder omtrent et års produksjon, i tillegg har de et større lagerhus ovenfor som skal ta omtrent seks års produksjon.

Box-relaterte artikler her på drikkelig.no.

Bladnoch 6 år Lightly Peated 58,5 %

Da skulle serien være komplett. Bladnochs første tre tapninger fra Armstrong & Co: Bourbon Matured, Sherry Matured og i dag Lightly Peated.

bladnoch6peatNese: Subtil røyk, vedfyrt badstue, vanilje og vaniljekrem. Med vann blir vaniljepreget sterkere, men minner mest av alt om lett brent vaniljesaus fra pulver som har fått stå i kjelen til dagen etter og koagulere. Det er noe kunstig intenst over vaniljen.

Smak: Emmen tresmak, vanilje og vått, morkent, litt brent treverk. Mer vaniljekrem med vann, litt lett røyka vaniljekrem.

Kommentar: Fordelen med å eie sitt eget destilleri er at man kan eksperimentere villt. Ulempen er at man, med mindre man har ubegrensede midler tilgjengelig, må tappe og selge resultatet av eksperimenteringen. En total katastrofe er ikke denne tapningen, men spesielt god er den heller ikke. Smaken er ikke så verst når vannet har dempet inntrykket av morkent treverk, men «ikke så verst» er ikke bra nok, og det er ikke et snev av kompleksitet her. Det er drikkelig, men bare med et nødskrik.