Forfatter: Ragnhild

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2013

Druetyper: Barbera 85 %, Nebbiolo 10 % og Dolcetto 5 %.

Jeg innbiller meg at denne har vært på en av Ingvilds lister, for noen uker siden. Det var definitivt en Wongraven-vin fra Italia, i alle fall. Men det er fredag kveld, jeg har tenkt å se Doobidoo på SVT1 og deretter Nytt på nytt før jeg ramler i seng (det har blitt litt lite søvn siste uka) og jeg orker ikke å grave i Ingvildarkivet mitt for å sjekke. Men et kjapt smaksnotat skal jeg få til, så langt strekker energien seg. Såvidt.

Farge: Burgunder med lett lillaskjær

Nese: Jeg synes ikke den lukter så mye. Tørt, mørke kirsebær. Etterhvert lukter det plutselig melkesjokolade, og jeg får sterke assosiasjoner til Cadbury’s Fruit & Nut. Spesifikk får man være.

Smak: Lett fruktig med godt tanninbitt. Mørke kirsebær. Noe som minner om blader fra epletrær eller noe sånt.

Munnfølelse: Ganske fyldig, men ikke så veldig intens.

Kommentar: En ganske perfekt vin for formålet akkurat nå, sløving på sofaen en fredagskveld. Nok tørrhet til at jeg regner med at den tåler mat, i alle fall pasta eller noe sånt. Kanskje jeg plukker fram litt ost etterhvert. Ikke fryktelig spennende eller utfordrende, kanskje, men god.

Balblair 1995 46 %

Nese: Malt, pære og sitron. Nyhøvla plank. Vann åpner for vaniljekrem og demper den friske frukten litt.

Smak: Tydelig maltpreg, lett bitterhet, litt støvete trelast på ettersmaken. Vann gjør at maltpreget blir til digestivekjeks med smør.

Kommentar: Riktig så hyggelig som kosedram. Jeg hadde ikke gjettet på at den er nærmere 20 år enn 10, må jeg innrømme.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Old Pulteney 1990 10 år Hart Brothers 57,8 %

Tappet 2001.

oldpulteney10hartbrosNese: Pæreis, bakte pærer, vaniljekrem og malt. Epler og appelsiner med vann, men også noe krydder, rosmarin vil jeg mene.

Smak: Malt, maltsukkertøy, tregulv, pepper. Mer krydderpreg med vann, ellers mye det samme.

Kommentar: Her er det verken alder, røyk eller fat som overdøver alkoholstyrken, så denne trenger vann. Med vann blir den herlig tåkete, her har ingen utført kuldefiltrering med andre ord. En behagelig dram (når den har fått nok vann), men ikke fryktelig spennende.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Vann

Det er ikke fritt for at vi av og til her på drikkelig.no reflekterer over at det vi skriver om og dermed reklamerer for er luksusprodukter. Når jeg personlig setter meg fore å skrive liste over ting jeg setter pris på («counting my blessings» som det heter på nynorsk) er godt og rent vann tilnærmet gratis i de mengder jeg skulle ønske rett ut av springen ganske høyt på lista. Det skal ikke mer til enn å ha bodd noen år i Storbritannia før godt vann fra springen faktisk framtoner seg som en luksus. Når vi da vet at store deler av verdens befolkning enten ikke har tilgang til rent, trygt vann i det hele tatt eller må gå milevis for å hente slikt vann, jo da er det ikke vanskelig å føle seg ekstra takknemlig.

Årets tv-aksjon har som mål å gi rent vann til 1 million mennesker og har mottoet «Vann forandrer alt». Bakgrunnhistorien her er ikke mindre interessant, nemlig. Det er jevnt over kvinnenes oppgave å hente vann her i verden, og Kirkens nødhjelp kan for eksempel fortelle om 12 år gamle Agnes som går fem timer hver dag for å hente  vann til familien. Fem timer! Nå er min eldste ikke 12 ennå, men hvor mye mer enn fem timer er en gjennomsnittlig norsk 12-åring på skolen? Tenk hva Agnes og hennes jevnaldrendre kunne utrettet om de hadde hatt muligheten til å sitte på skolebenken i stedet for å hente vann!

I det hele tatt oppfordrer vi her på drikkelig.no til å støtte årets tv-aksjon.

Men helt uten relevans for det vi normalt skriver om er dette innlegget ikke. Kinn annonserte nemlig på sin facebookside tidligere i dag:

I samarbeid med Sparebanken Vest støttar vi TV-aksjonen ved å auksjonere bort ein laurdag med ølbryggjing og god mat og drikke på Kinn Bryggeri. Du får bli med bryggerimeister Espen Lothe å lage ditt eige unike øl. Ring inn bodet ditt på telefon 97710943!

Om det ikke er en ønskedrøm vet ikke jeg. Kjenner du noen pengesterke og ølinteresserte anbefaler jeg å dele videre (er du begge deler anbefaler jeg selvsagt å legge inn bud).

Produttori Dei Colli Langhe Rosso 2012

Nese: Nybakte boller, rips og blåbær.

Smak: Veldig tørre plommer i Madeira. Mørke kirsebær, tørt trepreg, noe steinaktig på avslutningen, skifer skulle jeg mene.

Munnfølelse: Dekker hele munnhulen med tannintørrhet,

Kommentar: Mulig jeg må teste denne på en kollega som ikke liker italiensk rødvin – for fruktig synes hun – for dette var… Vel, la oss si at den vanlige fruktigheten ikke er der. Altså, det er frukt i bunnen, bevares, men det er mye annet som foregår også. Helt klart en vinner.

Springbank Rum Wood 12 år 54,6 %

Destillert 1989, tappet april 2002 (nylig åpnet flaske).

springbank_rumwood

Nese: Rom, eple, smørdeig. Kalk og aske. Mer aske med vann, men også friskere frukt, grønne druer og granskudd.

Smak: Smørkaramell først, malt og sedertre. Avslutningen er tørr, bitter og lett askepreget, men smørsmaken er fortsatt der. Med vann gir smørpreget kornmo med smør på, med grønne druer til, men ingen ost.

Kommentar: Spesiell, men er den god? Dessverre lander jeg på nei. Det er denne bitterheten på smaken igjen, og her er det for lite sødme til å balansere den. Og så dette nesten litt selsomme smørpreget. Kommer det av rommen? Det smaker da ikke smør av rom? Kan det være fedmen i destillatet som av en eller annen grunn reagerer slik med romfatet? Ikke vet jeg, men jeg er altså ikke overbevist.

Springbank Sherry Wood 13 år 53,2 %

Destillert 1989, tappet 2003 (nyåpnet flaske).

springbank_sherrywoodNese: Plommer, epler og et hint av kanel. Svak eim av peisbål og aske. Med vann utvikler den litt svett lær og en bitter tone, grønt tre, tobakk og urter.

Smak: Støvete maltloft, eplekompott med kanel, røde bær, lett bitterhet. Bitterheten blir tydeligere med vann, den får tobakk også på smaken og får et tydelig saltpreg (kjennes særlig på tungespissen). Det er bitterhet, salt og lett aske som sitter igjen som ettersmak.

Kommentar: Nesa er flott og kompleks, men smaken minner meg for mye om hvorfor jeg aldri blir helt solgt på Springbank. Det er noe med bitterheten som gjør at det ikke funker for meg.

Springbank Port Wood 13 år 54,2 %

Destillert 1989, tappet 2003 (nyåpnet flaske).

springbank_portwood

Nese: Røde, søte plommer, vanilje og eik, jordbærsyltetøy. Vann henter fram litt marsipan. Først med ganske mye vann får jeg streif av røyk på nesen, da lukter den også sukkertøyfabrikk.

Smak: Søtt eikepreg, en svak eim av røyk, søt lakris. Vann åpner for eikebitterhet, som egentlig er en fordel siden den er såpass søt. Det er noe brent gummi inne i bildet også.

Kommentar: Tja. Litt mye søtsaker og syltetøy. Grei kosedram, men ikke noe å skrive hjem om.

Glenfarclas 30 år 43 %

Nese: Fruktig, rips og melon, kanel, vanilje og eik, men eikepreget er ganske dempet. Med vann finner jeg mørk sjokolade og kirsebær, men også friske epler.

Smak: Mer eik på smaken, litt flistygging. Smaker som badstueplanker. Det er også noe aprikossyltetøy og appelsinmarmelade. Med vann utvikler den litt eikebitterhet og jeg får litt brente mandler og karamellsaus.

Kommentar: Nydelig på nesa, akkurat litt for mye flis på smaken til å være i særdeles drikkelig segmentet. Men en trivelig dram i alle fall.

En sample jeg ikke husker opprinnelsen til, takk i all fall til opphavsmann.