The Dark Expedition – del 6

Del 5: Highland Park.

Etter besøket på Highland Park ble vi lastet ombord i en turistbuss og kjørt til Yesnaby, som ligger på vestkysten av Orkney Mainland, sør for Skara Brae. Området er hovedsakelig kjent for spektakulære klipper i old red sandstone, og det var de vi var kommet for å se. Selv om tiden var knapp ville arrangørene selvsagt at vi skulle se litt av Orkenøyenes natur, utenom whiskyen er jo nettopp naturen hovedattraksjonen for turister til øyene. Sånn sett kan man vel anse det som vellykket reklame, det var fler av oss som konkluderte med at man nok måtte komme tilbake til Orkenøyene og gå noen turer, for eksempel langs Yesnaby Coastal Path. Vel, dere kan jo se selv på Flickr.

Del 7.

Highland Park (The Dark Expedition – del 5)

Del 4.

Jeg beklager forsinkelsen, jeg ble sidetracked av å forsøke å finne en galleriplugin som gjorde det jeg ville, dessuten skulle jo alle bildene ha en fornuftig tekst. NB: Dette innlegget forteller litt om det som er spesielt med Highland Park, men forutsetter egentlig at du allerede vet hvordan whisky lages. Vet du ikke det anbefaler jeg å lese Whiskyskolen del 4 først.

Vi ble hentet av Highland Park sin minibuss ved hotellet og kjørt opp til destilleriet. Først fikk vi se en liten film om destilleriets historie (dette er formodentlig en del av standardturen også), og så ble vi delt i to grupper for omvisning, der Martin tok den ene gruppa og Patricia viste oss andre rundt.

Halve gjengen klar til filmvisning.
Halve gjengen klar til filmvisning.

Turen startet selvsagt i malteriet. 15000 tonn bygg per år maltes på destilleriet, og det utgjør 20 % av all malten destilleriet bruker. De benytter byggtypen Concerto og byggen er «importert», det vil si fra Skottland, noe som selvsagt øker utgiftene.

Man får selvsagt teste å snu malten.
Man får selvsagt teste å snu malten.

Når malten hentes fra maltgulvet har den ca 40 % fuktighet, så tørkes den med torv i kilnen i 22 timer og deretter med ren koksvarme for å tørke ferdig. 35-50 ppm i malten etter kilning gir bare 2 ppm igjen i nyspriten.

Patricia forklarer kilningen.
Patricia forklarer kilningen.

Highland Park har 12 washbacks, noen i oregonfuru, noen i douglasgran og noen sibirlerk. Gjæringen foregår i minimum 56 timer og resulterer i et øl med 7-8 % alkohol som smaker fruktig, søtt, nøtteaktig og røykpreget.

Ølprøve hentes opp til oss.
Ølprøve hentes opp til oss.

2 washstills gir en low wine med 25 % alkohol, og i den prosessen mistes 60 % av volumet. «Smells like mushroom soup in the stillhouse», i følge Patricia. Det fikk vi ikke sjekket, for vi fikk faktisk ikke komme inn i stillhouse i det hele tatt (de jobbet der, må vite), vi måtte stå ved døren og se inn.

Nuvel. De kutter fra hodet til hjertet ved 75 % og til halen ved 63 %, det gir ca 4500 liter nysprit fra 30.000 liter øl.

Lovely stills, all in a row.
Lovely stills, all in a row.

Til gjengjeld for at vi ikke fikk komme inn i stillhouse fikk vi klatre opp på taket, og fikk en fantastisk utsikt.

På toppen av verden!
På toppen av verden!

Der fikk vi også se inne i kilnen, der malten faktisk ligger når den tørker. Og vi fikk kikke inn i den kilnen de hadde tent på til glede for oss (så vi skulle få hive torv på flammene). De hadde ikke noe korn å tørke den dagen. Men det luktet godt likevel.

Her kan du marinere i torvrøyk.
Her kan du marinere i torvrøyk.

Så klatret vi ned igjen og fikk komme inn i det aller helligste: Lageret.

IMG_2183

Rundturen ble avsluttet med en smaking ledet av Martin, der vi fikk to vikingrelaterte Highland Park tapninger (selvsagt); Leif Eriksson og Drakkar, og så Dark Origins som jo hele turen var til ære for, og så avsluttet vi med en Highland Park 21 år. Følg lenkene for smaksnotater for de tre andre, Dark Origins har jeg skrevet om før, men denne gangen noterte jeg sherry, brent gummi, svidd popcorn og appelsinskall på nesa, svidd fat, tørket frukt og vanilje på smaken, og jeg synes fortsatt den er god.

Martin og HP 21 år.
Martin og HP 21 år.

Glade og fornøyde (og slitne, vi hadde tross alt først kommet til land samme formiddag) avsluttet vi besøket på destilleriet med en tur i butikken.

Flere bilder på Flickr.

Del 6.

Highland Park 21 år 40 %

100 % eks-sherryfat av amerikansk eik, 20 % av dem first fill.

Martin og HP 21 år.
Martin og HP 21 år.

Nese: Kanel, menthol, nesten litt tigerbalsam. Litt blomstrete; lyngblomster. Lett røyk, mer frukt (eple og pære) etter en stund i glasset.

Smak: Krydret, fruktblomster, honning, eik og vanilje, lett metallisk.

Kommentar: Litt i overkant på full styrke, skulle gjerne hatt litt vann. En whisky jeg gjerne fordyper meg i ved en annen anledning.

Highland Park Drakkar 40 %

15-20 % first fill europeiske eks-sherryfat.

IMG_2195

Nese: Melkesjokolade, litt svett sådan. Tendens mot gummi som dempes etter en stund, hint av røyk, tørket aprikos, eik, lett mintpreg.

Smak: Veldig oljete, litt aske, litt skarpt tre.

Kommentar: Tar seg opp. Litt for skarp/bitter på ettersmaken, men lukta er veldig god når gummien demper seg.

Teerenpeli 8 år 43 %

teerenpeli_owf-1Nese: Ungt. Våt papp. Etter en stund i glasset blir det mye bedre. Sitrus og frisk fersken, lett solbærpreg.

Smak: Fusel. Lett krydret fruktsalat og søte sukkertøy med fuselpreg.

Kommentar: Nesa går fra uff til lovende, smaken fra ugh til ok med litt tid i glasset. Ikke noe jeg ville kjøpt som den er, men jeg tror den kan bli god med flere år på baken.

Smakt på Oslo whiskyfestival 2014.

The Dark Expedition – del 4

Del 3.

Kirkwall, 22. august 2014

Vi ble møtt av et filmcrew i motorbåt i innseglingen til Kirkwall og måtte selvsagt gjøre noen demonstrasjoner av våre ferdigheter for dem, ved å ta ned fokk og sitte på bommen på rad og rekke og slikt. Noen av ablegøyene kan du se i videoen i The Dark Expedition – preamble.

Jeg snek meg til noen bilder jeg også. Her: Mesterlig bretting av fokk.
Jeg snek meg til noen bilder jeg også. Her: Mesterlig bretting av fokk.

Så la vi til kai og det første som skjedde var at Martin og Karl grov fram to flasker HP 18 og nok glass til alle så vi kunne skåle for oss selv. Jeg har vel aldri noensinne følt at en dram var mer velfortjent, eller smakte så godt.

Skål, Kirkwall!
Skål, Kirkwall!

Deretter pakket vi oss ut av båten og sjekket inn på hotellet og de fleste av oss hoppet nok rimelig rett i dusjen. Vi hadde avtalt å møtes til lunsj, men før vi kom så langt brukte jeg noen minutter på å booke meg fly hjem via Aberdeen og hotel i Aberdeen, siden flyene fra Kirkwall korresponderte dårlig med flyene til Oslo (ikke at en natt i Aberdeen er å forakte).

Bilder studeres under lunsjen på Skipper's.
Bilder studeres under lunsjen på Skipper’s.

Lunsj ble inntatt på Skipper’s, en utmerket porsjon Fish & Chips for min del. Etterpå hadde vi tid til å gå oss en liten runde i Kirkwall før vi skulle busses til destilleriet for omvisning.

Kirkwall Cathedral
Kirkwall Cathedral
Memento mori. Katedralen var full av slike symboler, gjerne i kombinasjon med maritim symbolikk, vitner om mange liv tapt på sjøen.
Memento mori. Katedralen var full av slike symboler, gjerne i kombinasjon med maritim symbolikk, vitner om mange liv tapt på sjøen.

Og så skulle vi endelig få se Highland Park, årsaken til hele seilasen. Destilleriet er verdt et eget innlegg, så her får vi nok si: Fortsettelse følger.

Del 5: Highland Park.

The Dark Expedition – del 3

Del 2.

Ombord Celeste, med utsikt til Orkenøyene, 22. august 2014

I løpet av vakten før vår, det vil si mellom seks og ni torsdag kveld, tok vinden seg opp nok til at vi kunne skru av motoren og seile. Åsa sa de hadde vært oppe i 10 knop, med fokk nummer 2 og storseilet.

Torsdag kveld
Torsdag kveld

Vi lå rundt 7-8 lenge (på vakt ni til midnatt torsdag kveld), men styrte rett mot et skyområde og der ble vinden helt koko og farten varierte mellom 3 og 7 knop. En gang lå den på 3 leeeeeenge og da satt vi i gang motoren, men da kom selvsagt vinden igjen.

Når vi gikk av vakt ved midnatt var farten stabil rundt 7-8, så vi lå godt an i forhold til timeplanen. Når jeg ble vekket 20 på seks var jeg ikke klar for å gå på vakt igjen (det hadde atter en gang tatt lang tid før jeg sovnet), men når vi kom opp på dekk var det en lovende morgen.

En vakker morgen
En vakker morgen

Så kom det 5+ delfiner og lekte rundt baugen i fem minutter og jeg så en flygende lundefugl.

Delfiner!
Delfiner!

Og innen det hadde gått en halvtime så vi land!

Land ohoi!
Land ohoi!

Plutselig var seiling det beste som finnes igjen (men jeg gleder meg fortsatt til å komme i land og sove i en vanlig seng).

Del 4.

Lesestoff til helga #48

Texas: Konflikten ved Balcones har fått en ganske fredelig avslutning, Chip Tate er kjøpt ut og destilleriet fortsetter uten ham. Waco Tribune har (som vanlig) mer om saken. Miss Whisky var nylig i Waco og snakket blant annet med Keith Bellinger (nå utnevnt til President of Balcones Distillery), Chip Tate selv og Jared Himstedt, den nye destillerisjefen som har jobbet sammen med Chip Tate fra begynnelsen, og som utvilsomt må være slitt mellom to sider i denne saken. Innlegget hennes er verdt å lese.

Irland: Chris fra Edinburgh Whisky Blog har vært på The Jameson Whiskey Academy og skrevet en kort, men lesverdig rapport.

Ditt kjøkken? Nå i disse førjulstider er man jo på jakt etter gode gaveideer og de beste gavene er selvsagt hjemmelagde. Hva med whiskytrøfler? Her er for eksempel en oppskrift fra den svenske konditoren Sören Resare: Whiskeytryffel.

Skottland: Det finnes mange prisutdelinger i verden, også for whisky, men Whisky Magazines Icons of Whisky kan vel regnes blant de mer seriøse og ærefulle. Årets resultater er i alle fall klare, og vi retter en ekstra gratulasjon til Whiskyshop Dufftown som nesten ble Whisky Retailer of the Year, men måtte nøye seg med «Highly commended» og til Susan som faktisk vant Visitor Attraction Manager of the Year. Slainte!

Norge: Whiskysaga kan melde at Terroir Wines har tegnet en avtale om å representere Blackadder og Clydesdale i Norge. Blackadder er en uavhengig tapper, Clydesdale importerer også en del varemerker til Sverige som andre importører representerer i Norge, så jeg formoder at det Terroir eventuelt skal ta inn er deres egne varemerker. Gode nyheter, i alle fall, for selv om det allerede er vanskelig å følge med på alt som kommer på polet skal vi vel ikke klage over at det kommer mer?

Danmark: Lokalavisen i Give skriver om Fary Lochan, som er i gang med sin tredje utvidelse og en mangedobling av produksjonen. Om man ser bort fra at artikkelforfatteren (det er uklart hvem artikkelforfatteren er) faller i «whisky er en mannegreie»-fella i sin iver etter å selge inn aksjer som julegave er det jo verdt å få med seg at etterspørselen også etter dansk whisky er stor.

Sverige: Whisky Cast har vært på besøk hos Box og Mackmyra og laget videocast om det.

Gjør det selv: Har du drikkfeldige venner som dumper innom på nachspiel og drikker opp den gode whiskyen? Kanskje du kan få noen ideer fra denne fyren her, som har fikset seg et hemelig whiskyskap.