Talisker 12 år 58,1 %

Denne er fra Diageos Special Release i 2007.

burns-6Nese: Litt skarp, og jeg finner eukalyptus på denne også. Utvikler seg ikke noe særlig med litt vann, den er fortsatt ganske lukket på nesa. Med mer vann begynner jeg å ane et hint av røyk og noe fruktig dukker også opp. Gule epler, kanskje?

Smak: Brente jernbanesviller, brunt sukker, mørk sjokolade og svart pepper. Alt forsterker seg med vann, særlig pepperet, men den får også noe frisk frukt på smaken.

Kommentar: Selv om nesa er litt skuffende er smaken spot on. Jeg må nok sikre meg en dram til av denne om flaska ikke er tom neste gang jeg har sjansen.

Bunnahabhain 1979 32 år Duncan Taylor 46,9 %

Destillert februar 1979, tappet juni 2011. Fatnummer 1774.

burns-7Nese: «Grønt», og overraskende mye spritstikk. Pærer og lett eukalyptus. Med vann finner jeg litt maltsukker og mer pærer og pæretre.

Smak: Fruktig, men med et tydelig trepreg. Honningmelon og noe pepper og menthol.

Kommentar: Tar en del vann. Et lettere og mer dempet preg enn jeg hadde forventet, og jeg er vel i grunn litt skuffet. Det er ingen dårlig dram, bevares, men man burde kunne forlange mer av en såpass gammel Bunnahabhain.

burns-8

Lesestoff til helga #57

Bergen: Bergen International Whisky & Beer Festival er i gang (du kan fortsatt rekke det! Åpent til ti i kveld og fra to til ni i morgen). Vi måtte slå fra oss årets tur, desverre, men håper alle, både arrangører og gjester, har en fantastisk helg. Både BT og BA har skrevet om saken, men BT har lagt artikkelen bak betalingsmuren, så jeg nøyer meg med å lenke til BA: Han vil gjøre Bergen til Nordens whisky-hovedstad.

Trondheim: Gulating, Gulating, Gulating. Jada, vi maser. Men det er jo gøy? Her er Adressas artikkel fra før åpningen.

Sør-Afrika: Hørt om James Sedgwick Distillery? Vel, hva med Three Ships whisky? Destilleriet har eksistert siden 1886, men produserte brandy fram til 1990 da det ble lagt om til whiskyproduksjon. Whiskyspeller har snakket med manager Andy Watts både om destilleriet og om hans egen karriere.

Norge: Ikke akkurat en nyhet denne uka, men i oktober fikk NMWL to nye lokallag: NMWL Drammen og NMWL Narvik. Er du interessert i å smake mye forskjellig whisky er medlemsskap i en whiskyklubb definitivt å anbefale. Sjekk nmwl.no for å se om det finnes et lokallag nær deg, eller sjekk her på drikkelig.no under whiskyklubber på siden med flere lenker.

Gulating avd. Trondheim: Grand Opening!

Da er Gulating ølutsalg avdeling Trondheim behørig åpnet.

Gulating-10
Skiltet ute ved Prinsens gate viser vei inn i veita. Til høyre ser vi branntomta etter Kieglekroa-brannen.

Jeg ankom åstedet ti på to, og hadde ventet kø, men det var bare en til som sto og trippet. Det tok ikke mange minuttene før vi var adskillig flere.

Gulating-2
Tommy legger ut rød løper. Såpass må det være.

Innen døren åpnet klokka to var vi vel en rundt tjue personer i veita, og fler strømmet til de første minuttene. Det er ikke et stort lokale, og å si at det ble fullt er ingen overdrivelse.

Et slags oversiktsbilde over første hylle innenfor døren. Kort tid senere var det umulig å ta slike bilder.
Et slags oversiktsbilde over første hylle innenfor døren. Kort tid senere var det umulig å ta slike bilder.
Gulating-6
Tommy ønsker velkommen.
Rolf fra Gulating ønsker lykke til.
Rolf fra Gulating ønsker lykke til.
Øl i kjøledisk.
Øl i kjøledisk.
Noe alkoholfritt, noe sider.
Noe alkoholfritt, noe sider.
Folksomt. "Vi som kikker i hyllene" og "Vi som står i kø" ble vanskelige å skille etterhvert.
Folksomt. «Vi som kikker i hyllene» og «Vi som står i kø» ble vanskelige å skille etterhvert.

Jeg måtte jo selvsagt handle litt, selv om det nok blir noen turer innom når det ikke er fullt så mye folk for virkelig å se på utvalget. Prisnivået er det ingenting å si på, og foreløpig er det 200+ øl på plass, målet er 300-400. Tommy sa han regnet med at de bare kunne ha en rekke på hylla per øl når de hadde fått inn alt de vil ta inn. For oss som passerer Prinsenkrysset daglig med buss på vei til og fra jobb er det helt klart at Gulating er en god kandidat til stambutikk for ølhandel.

I dag rasket jeg med meg blant annet et par av Gulating Mikrobryggeri sine øl, her er en engelsk brown ale:

Gulating-11

Gulating Myrkr, English brown ale 4,7 %

Nese: Malt og maltsødme.

Smak: Litt grønn banan, karamell. Sødme og tørrhet godt balansert. Sparsom bitterhet. En lett brent tone.

Kommentar: Litt for tydelig bitterpreg, for lite sødme og for mye kullsyre til å være en perfekt brown ale. Likevel ganske godt. Ikke et avansert øl, men et jeg godt kan drikke en del av. Bra session-øl, med andre ord.

Gulating-1

Nikka Miyagiko 10 år 45 %

burns-2Nese: Pæreis, Lollipop inkludert sjokoladen og ispinnen. Vann gjør ikke så stor forskjell, pære- og sitronsorbet er det jeg tenker mest på.

Smak: Pæreis med treflis. Bitterhet på ettersmaken. Med vann får jeg litt sorbetassosiasjoner her også, men lurer på om ikke den er lagd med granskudd eller noe sånt (hm, granskuddsorbet er faktisk en ganske god idé, det må jeg teste en gang). Fortsatt en del bitterhet og trepreg. Litt mer vann og den utvikler plutselig litt råttent tre og overmoden, på grensen til fordervet frukt.

Kommentar: Helt grei, men med en uheldig utvikling på smaken med for mye vann. Men vær forsiktig med vannet så er dette en kurant japaner.

Gulating ølutsalg avdeling Trondheim åpner torsdag 12. februar

Jeg trodde jeg hadde tatt med denne helt essensielle nyheten fra bartebyen på en Lesestoff til helga, men den gang ei, jeg lenket visst bare på Facebook.

gulating_logo

I alle fall, i morgen den dag (12. februar 2015) åpner Gulating ølutsalg i Trondheim. Primus motor er Tommy Holen Helland, som bør være et kjent navn for de fleste trønderske ølfanatikere (lesere av drikkelig.no kan kanskje kjenne igjen navnet fra saker om Bryggerifestivalen i Trondheim, for eksempel). Ølutsalget skal være en del av den prosjekterte mathallen i Bøndenes hus i Prinsenkvartalet, men tjuvstarter i et lokale rundt hjørnet i Holstveita i samme kvartal. Anders har skrevet både om jussen rundt ølutsalg og tatt seg en prat med Tommy. Følg Gulating ølutsalg avd Trondheim på Facebook for nyheter rett fra hestens munn som det heter på newnorsk.

Drikkelig.no kommer selvsagt tilbake med bilder og rapport fra åpningsdagen!

Karuizawa Noh 1981 31 år 58,9 %

Tappet 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 348.

burns-1Nese: Aceton, tørkede tranebær, kalk og skifer. Jeg våger meg på å tilsette vann og blir belønnet med mørk sjokolade, nellikspiker og kandisert appelsinskall.

Smak: Starter med varme sherrytoner og litt bitterhet på tungespissen, så kommer et kraftig trepreg når jeg har svelget som sakte men sikkert går over i sjokoladesaus over brødpudding på ettersmaken. Det er sjelden jeg drikker whiskyer som har en så tydelig progresjon gjennom en eneste slurk. Vann tar luven av den litt, og det er mest et intenst trepreg som sitter igjen, dessverre.

Kommentar: Selv om denne utvilsomt er overeika for min smak er det vanskelig å unngå å like en whisky som utvikler seg sånn i munnen. Og nesa er det fint lite å si på. Verdt prisen for en flaske? Neppe. Men jeg tar gjerne en dram til.

Karuizawa Asama No. 1 Drinks Co. 1999 og 2000 46 %

asama_karuizawaNese: Melis, barnåler, litt vaskemiddel, muligens. Etterhvert får nesa også et litt svidd preg, og noe lakris. Syrligere og fruktigere med vann.

Smak: Høh. Det hang ikke helt sammen med lukta. Her er det brent fat, men jo, ok, muligens noen grankvister som noen har hevet på peisen. Men ikke røyk, altså, bare svidd, om det gir noen mening. Bak det svidde er det noe syrlig, lime tror jeg. Med vann hentes det fram et ganske merkelig preg av vel, hva skal jeg si? Frukt noen har glemt på grillen, kanskje? Både svidd og litt nesten-råtten syrlig frukt.

Kommentar: Med en sånn etikett kan man jo frykte det verste, så jeg ble faktisk positivt overrasket til å begynne med. Uten vann smaker den mest svidd, og det kan jeg leve godt med, men med vann går det fort nedover og jeg må beklage å meddele at Stian har rett, dette er ikke drikkelig.

Takk (tror jeg) til Stian T for smaksprøven.

Sprit fra Gammelstilla

Vi fikk jo tid til noen kjappe smaksprøver hos Gammelstilla, her er inntrykkene jeg klarte å notere meg:

Gammelstilla råsprit

Nese: Malt! Sitrus, melon og generelt mye frukt.

Smak: Fusel, sitrus, sitron.

Kommentar: Veldig ren lukt.

Gammelstilla-7

Gammelstilla Nysprit 15 måneder 57 %

Lagret på femlitersfat av ny og first fill amerikansk eik.

Nese: Vanilje, bourbon, sitrus, malt, tre og badstue.

Smak: Litt mye fat og samtidig litt ungt preg.

Kommentar: Fortsatt god lukt, lovende saker.

Gammelstilla-9Gammelstilla Nysprit 11 måneder 63,1 %

Lagret på 15-litersfat av ny ungarsk eik i 5,5 måneder og så på 15-liters eks-bourbonfat i 5,5 måneder.

Nese: Annerledes. Søtere vanilje, treverk (badstue), tropisk frukt; ananas, muligens grillet.

Smak: Vanilje, treverk. Bitterhet på ettersmaken.

Gammelstilla-8Gammelstilla Aquavit 46 %

Fatlagret oppimot et år. Tilgjengelig på Systembolaget.

Nese: Lakris og fenikkel.

Smak: Mye dill på smaken, fenikkel og… rosmarin?

Kommentar: Innbiller meg at den ville egne seg til fisk på grunn av dilllen.

Gammelstilla

Vi fortsetter berettelsen fra drikkelig.no does Sweden, etter et ganske langt opphold. Vi besøkte Gammelstilla 16. juli 2014.

Gammelstilla-1Hos Gammelstilla hadde vi en avtale med Sarah Winges (en av grunnleggerne) på ettermiddagen. Vi var på Furuvik (fornøyelsesparken/dyrehagen) først og det tok lenger tid å finne frem enn beregnet (advarsel: Google plasserer Gammestilla på feil sted, muligvis på forretningsadresse snarere enn besøksadresse) så vi var forsinket. Heldigvis var Sarah også forsinket, hun kom rett fra jobb, så vi kom omtrent samtidig.

Gammelstilla-2Først fikk vi en introduksjon til historien til bruket. Gammelstilla er en del av «järnriket» og det var smijernsproduksjon her fra midten av 1600-tallet, og stålproduksjon fra rundt 1850, men andre produsenter i området hadde bedre patenter på stål og det ble slutt på stålproduksjonen i 1914. Gammelstilla var tidlig ute med elkraftverk, kraftverket forsynte et mekanisk verksted slik at bruket hadde flere ben å stå på. Først i 1971 opphørte all aktivitet på bruket, og bygningene fikk stå og forfalle.

I 1990 fikk lokale krefter i gang stiftelsen Gammelstilla Bruk og gjennomførte renovasjon, og i dag er det blant annet kafédrift og teatervirksomhet i brukets lokaler.

Når en gjeng venner ville starte destilleri i området falt øynene deres på bruket. Først ble det prosjektert med å bruke en stor mursteinsbygning som Gusander brukspatron fikk bygd på slutten av 1800-tallet som bevis på egen storhet. Bygget er utført i egenprodusert murstein. Dessverre gikk Gusander konkurs på grunn av konkurranse fra Sandvik bruk (som hadde bedre stål), så bygget ble aldri ferdigstilt. Destillerientusiatene hadde stjerner i øynene og hele bygget planlagt før det ble klart at bygget ikke kan brukes som det er, da treverket inneholder mer bly enn det som er tillatt i et bygg som skal brukes til matvareproduksjon i dag.

Flott, men i nåværerende stand ubrukelig, bygning
Flott, men i nåværerende stand ubrukelig, bygning

Først fikk entusiasmen seg en knekk, før noen påpekte at Gammelstilla også hadde en annen bygning som ikke var i bruk, kanskje destilleriet kunne huses der? På lang sikt håpes det at mursteinshuset kan renoveres og likevel brukes, men enn så lenge er Gammelstilla vel plassert.

De kjøper urøkt malt fra Sveriges eneste malteri, Viking malt. Washen lager de med et mikrobryggeri arvet fra en av grunnleggerene, og de bruker tørrgjær i produksjonen.

Gammelstilla-10Pannene har de designet selv, og de er produsert i Sverige på Beckströms Mekaniske. Washstillen rommer 500 liter, spiritstillen 300. Den første spriten rant fra pannen i april 2012, så det er bare et par måneder til Gammelstilla kan skåle i egen whisky.

Gammelstilla-6Noen justeringer er foretatt, blant annet fikk washstillen tilført en midtdel for å gjøre den høyere i 2013. Når vi var der produserte de bare ca 50 liter i uken, det er en kjøring. De har bare kunnet kjøre enten brygging eller destillering på grunn av for dårlig kapasitet i el-nettet, men det hadde de nettopp fått fikset.

Gammelstilla-13Det var ikke så mye uutnyttet plass i destilleriet, så jeg kan se for meg at de kan få kapasitetsproblemer etterhvert, om de da ikke får orden på den andre bygningen.

I dag er det GSW som eier kraftverket, og det forsyner det nasjonale nettet, noe som sikkert ikke er negativt for økonomien.

Smaksnotater i neste innlegg.

[Best_Wordpress_Gallery id=»6″ gal_title=»Gammelstilla»]