Forfatter: Ragnhild

Macallan 25 år 43 %

Klassikeren. Vi kjøpte noen av de siste flaskene som var tilgjengelige på polet når Macallan introduserte Fine Oak og tapningen forsvant fra de fleste markedene i verden. Det er fortsatt en av de dyreste whiskyene jeg har kjøpt (smertegrensen min har endret seg forbausende lite de siste ti årene), men vel verdt alle penga. I alle fall husker jeg den sånn.

I dag er det International Whisky Day, som er et initiativ satt i gang for å hedre Michael Jackson. 27. mars var bursdagen hans, og whiskyfans verden over oppfordres til å heve glasset og donere penger, fortrinnsvis til forskning på Parkinsons, som Michael Jackson led av. Et av whiskyskribentens favorittdestilleri var Macallan, derav valget av dagens dram.

macallan25-1Nese: Eik, mørk sjokolade, tørkede, røde bær. Rosin, og rom-rosin iskrem. Litt mer melkesjokolade med vann, og rom-rosinisen er definitivt lagd med ekte fløte.

Smak: Eik og rosin, mørk sjokolade, kirsebær i rom. Mye det samme med vann. Ettersmaken er av tørkede tranebær, eik, nøtter og mer sjokolade. Og den er lang.

Kommentar: Den har heldigvis ikke blitt dårlig på flaska. Denne har nok stått åpen i en ti års tid, og jeg lurer på om ikke jeg skal helle slanten over på en mindre flaske nå når jeg først har den ute av skapet, sånn for sikkerhets skyld. Det ville være en tragedie om den mistet futten (særlig med tanke på hvor mye man må ut med om man skal ha tak i en flaske i dag. DET er over min smertegrense, det kan jeg love). Ettersmaken er så lang at en dram kan vare hele kvelden om du konsentrerer deg, en slurk varer en halvtime eller deromkring. Macallan er kanskje ikke blandt mine favorittdestillerier, men denne tapningen er uten tvil blandt mine favoritttapninger.

Arran Sherry Cask 1998 fat #47 53,1 %

Destillert 19. januar 1998, tappet 6. februar 2014.

twf-9Nese: Selje, mintsjokolade, mørk sjokolade, kaffelikør. Med vann utvikler den tørket aprikos og melkesjokolade.

Smak: Litt brent gummi (men ikke for mye), einerkvist, tørket frukt og bitter sjokolade.

Kommentar: Også ganske utypisk sherryfat, men mer gjenkjennelig enn fat #129. Også denne appellerer mindre til meg enn tildligere fat har gjort, men det er likevel en god whisky.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.

Lesestoff til helga #62

wwd

Internett: Det er International Whisky Day i dag og i den forbindelse har Whisky Sponge sikret seg et intervju med hovedpersonen selv: International Whisky Day: Exclusive Whiskysponge Interview With Whisky. Fornøyelig og til dels tankevekkende lesning.

Internett: The Whisky Exchange har intervjuet Diageos Nick Morgan om NAS-fenomenet. Det har ført til mange diskusjoner på diverse fora, og mange er oppgitt over vage svar, men det er jo interessant å høre hva de store produsentene selv sier (eller er villige til å si) om saken.

Internett: Og når vi snakker om NAS: The Malt Desk har skrevet det de selv omtaler som «an opinion piece».

Arran Sherry Cask 1998 fat #129 51,8 %

Destillert 3. februar 1998, tappet 10. september 2014.

twf-10Nese: Syrin, selje og After Eight. Ingen nevneverdig forskjell med vann.

Smak: Kvist, menthol. Mer malt med vann og også noe krydder.

Kommentar: Veldig lite typisk sherryfat (first-fill er det garantert ikke), og jeg er slett ikke like begeistret for denne som jeg har vært for tidligere Arran sherry cask fat. Vondt er det jo ikke, men ikke løp-og-kjøp, heller.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.

Bunnahabhain 1990 23 år Berrys’ fat #3513 54,3 %

twf-8Nese: Krydder og aik, eukalyptus og einer. Med vann begynner det å lukte som duftviskelær (sånne som vi samlet på på barneskolen) og appelsinmarmelade.

Smak: Malt, eik, vanilje og laubærblad. Vann henter fra epleskall og eukalyptus.

Kommentar: Tar mye vann. God, men ubalansert.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.

Blair Athol 1991 22 år Berrys’ fat #7279 46 %

twf-7Nese: Blomster, litt parfyme, malt og pepper. Med vann og litt tid i glasset utvikler den røde epler, kanel og mørk sjokolade.

Smak: Malt, pepper og syltetøy. Med vann blir den skarpere og får et litt uggent maltpreg, men det roer seg igjen etter en stund i glasset.

Kommentar: Jeg var skeptisk lenge, men ble solgt etterhvert. Smaken kunne vært mer kompleks, men lukta veier opp for mye.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.

Paulaner Hefe-Weissbier Naturtrub 4,6 %

Dette er en versjon av Paulaners hveteøl som nylig er lansert, brygget til 4,6 % for å kunne selges i norske og finske daglivarebutikker.

paulaner46Farge: Klassisk hveteøl, gyldent og tåkete.

Nese: Mest hvetemalt, litt bananaktig og et lett anslag av humletørrhet.

Smak: Banan og hvetemalt. Humletørrhet og et innslag av krydder.

Kommentar: Må nok testes blindt mot orginalen ved anledning, jeg kan ikke si at jeg savner noe her. Anbefales.

Kjøpt på Gulating i Trondheim.

Skål! Del 2: Sauvignon Blanc

Del 1: Chardonnay

Planen om å få Arve til å helle opp falt i fisk i kveld, da han er på jobb. Og selv om jeg ikke akkurat skjuler for åtteåringen at jeg drikker vin synes jeg vel at å få henne til å helle opp for meg var litt i overkant å forlange. Dermed må jeg møte også sauvignon blanc med mulig forutinntatthet. På den annen side var det ikke så stor prisforskjell på dagens to viner, begge nettopp de tapningene Ingvild nevner i boka, en Sancerre – klassikeren – og en fra New Zealand – utfordreren – bare 30,90 skiller dem prismessig, og når den billigste koster 146,- blir ikke 30 kroner så viktig.

IMG_4333

Dagens to har faktisk litt forskjellig farge, Sancerren er merkbart gulere, nesten med et hint av fersken, mens den andre er klassisk hvitvinsfarget.

Fouassier Les Grand Champs Sancerre 2013

Nese: Stikkelsbærbusk. Jeg synes også det lukter rips (altså bærene, ikke busken) og dessuten sitron.

Smak: Frisk og syrlig, sitronaktig.

Munnfølelse: Det er vel mineralitet når det blir tørt på innsiden av kinnene, eller hva? I alle fall er det den effekten denne har. Middels intens, vil jeg si.

Kommentar: Joda, dette går an. Det jeg har å utsette er at jeg synes den blir for endimensjonalt syrlig på smaken. Det lukter så godt, så smaken skuffer rett og slett.

Twin Islands Sauvignon Blanc 2013

Nese: Solbærbusk og solbær.

Smak: Sitron, litt appelsinskall og solbærbusk.

Munnfølelse: Mindre tørrhetsfølelse med denne, men ganske intens er den.

Kommentar: Jeg hadde av en eller annen grunn ventet at utfordreren skulle være enklere enn klassikeren, men det synes jeg virkelig ikke den er. Det er mer dybde i smaken på denne og det er mye mer fristende å sjenke seg et glass til “for å få smakt skikkelig på den”.

Jeg er nok på gli, sauvignon blanc sjarmerer. Jeg føler likevel at det er noe som mangler, jeg tror det finnes mer der ute og at jeg ville gå glipp av noe om jeg slo meg til ro med dette. Skal vi følge datingmetaforen er det altså ikke fullklaff og jeg leter videre. Heldigvis kan man drikke flere typer vin uten å fornærme noen (så vidt jeg vet), så jeg kommer nok til å drikke sauvignon blanc igjen.