Ragnhild

Mackmyra Förlagrad Elegant Bourbon fat 31718 47,6 %

Når jeg skulle finne ut av detaljene rundt dette fatet, som Mackmyra hadde med seg smaksprøve av til Östersund Maltfestival, ble jeg litt forvirret. Hva betyr egentlig «förlagrad»? Når det står på etiketten at «fatfyllning» var 30. juni 2010 antar jeg de mener fylling av det 30-liters bourbonfatet som flasken senere er tappet fra, men hva var det som ble fyllt på dette fatet i 2010? Hvor gammel var spriten og hva hadde den vært lagret på før?

Et kjapt søk ga svar på spørsmålene, for Mackmyra opplyser selv at når du kjøper et fat hos dem kan du velge «förlagrad elegant», og da vil spriten først ha vært lagret på et 200-liters eks-bourbonfat (altså en bourbon barrel) i tre år før den fylles på ditt valgte 30-litersfat. Spriten har altså allerede blitt whisky når den fylles på småfatene, og man kan anse småfatslagringen som en form for «finishing».

Her følger i alle fall smaksnotater for denne, som altså er Macmyras elegante (det vil si: ikke røkte) sprit, først lagret 3 år på en eks-bourbon barrel, så nesten tre år til på et 30-liters eks-bourbonfat.

Nese: Vanilje, friske urter, stikkelsbær og tropisk frukt. Mer eik med vann, dessuten søtlig krydder, kanel?

Smak: Vanilje, mer treverk og eikebitterhet. Tropisk frukt og et hint av kokos (pina colada!). Vann demper bitterheten noe, men jeg får fortsatt vanilje, frukt og kokos.

Kommentar: En trivelig sak. Litt mye bitterhet på smaken, bare, men god likevel.

Glen Scotia 1992-2009 Samaroli Fino butt no. 3 45 %

Denne la Stian T ut en melding om på Facebook at for kostnaden av sampleflaska og porto spanderte han gjerne på oss. Det lover jo ikke akkurat godt. Ut fra det som kom fram i tråden om lukt og smak kan man mistenke korkfeil, men jeg må jo smake på den selv i alle fall.

Nese: Tørket frukt, sherry, nøtteaktig, litt våt papp. Mye det samme med vann.

Smak: Brent, våt papp med en bismak av lakris, eik og krydder.

Kommentar: Ikke udrikkelig, men, jo, jeg vil anta at det er korkfeil på denne. Våt papp er sjelden noe godt tegn, og her er det markant både på smak og lukt.

Takk til Stian T for smaksprøven, MEN: Naboflaska kan ha vært helt ok, ikke avskriv destilleri og tapper på basis av denne. Om du har kjøpt en flaske på Vinmonopolet som lukter og smaker våt papp anbefaler jeg at du går tilbake med den og reklamerer (enten det er vin eller brennevin det er snakk om). Som regel går det problemfritt å få pengene tilbake.

Glen Keith 1993 18 år Connoisseurs Choice 46 %

Destillert 1993, tappet 2011.

Nese: Vanilje- og sitronkjeks. Dragé (sukkerovertrekk). Mer treverk med vann.

Smak: Bitter vanilje, grønt tre, bjørkenever.

Kommentar: Ukomplisert, men ganske god.

Takk til Are for smaksprøven.

Bowmore 1997 15 år Old Malt Cask 50 %

Undertegnede poserer med spirit safen på Bowmore.

Nese: Røyka malt, saltvann, svart pepper og korianderfrø. Med vann får jeg aske og malt.

Smak: Røkt svart pepper (hm, det var vel en produktidé?), chipotle og malt. Ingen stor utvikling med vann, malten blir enda tydeligere.

Kommentar: Godt, men litt lite spennende.

Vieille Cranberry & Spice 4,5 %

Nese: Krydder og syrlighet. Litt Vademecum. Definitivt julekrydderaktig; kanel, nellik og ingefær, men også koriander og timian.

Smak: Mindre preg av at noen har gått amok i krydderhylla. Fin syrlighet, tranebærene er der, men drukner litt i generell «fruktsyrlighet». Krydderet ligger som en ekstra dimensjon gjennom det hele og manifesterer seg tydeligst på ettersmaken.

Kommentar: Jeg liker det. En passe julete saison som godt kan drikkes hele året.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Bowmore 1996 17 år Old Particular 48,4 %

Destillert mars 1996, tappet desember 2013, refill hogshead med fatnummer 10125.

Nese: Røkt smørbukk. Ganske subtil røyk. Modne bananer og noe kakeaktig. Tydeligere røyk og skifer med vann. Stekte bananer og vaniljeis.

Smak: Tydeligere røyk, kald peis og aske, men også granskudd og rød pepper. Oppleves mer harmonisk med vann, uten at jeg reflekterte over at den var uharmonisk før.

Kommentar: Nam. En passe kompleks Bowmore som leverer for både peat-freaken og «noe mer enn bare peat er helt ok»-whiskynerden i meg.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2015.

Felsina Beratdenga Chianti Classico 2012

Dagens vin ble anbefalt på iglasset som påsketips som var tilgjengelig på de fleste pol (og med mine planleggingsevner når det gjelder vinkjøp er det en fordel).

Farge: Dyprød med et hint av lilla.

Nese: Lær, røde bær, syre og noe krydder.

Smak: Tørre tanniner, røde bær, lær.

Munnfølelse: Tanninene dekker munnhulen, ellers er den kanskje litt lettere enn jeg egentlig kunne ønske.

Kommentar: God, men ikke helt fulltreffer for meg. Litt mye tannintørrhet i forhold til fylde og fruktighet.

Glentauchers 1977 24 år Cadenhead 57,5 %

Lagret på et eks-bourbon hogshead, tappet oktober 2011.

Nese: Honning, honningmelon og litt appelsin. Støv og litt krydder med vann, så utvikler den et tydelig preg av jasmin.

Smak: Begynner med honning, korn og vanilje, men avslutter litt overraskende med bruspulver med appelsinsmak. Med vann får den støv, eller kanskje helst krittstøv på smaken, etter en stund dukker jasminen opp også her, men har selskap av malt og vanilje.

Kommentar: Trenger en del vann. En spennende, og ikke minst god, whisky som utvikler seg i glasset uten å virke ubalansert av den grunn. Jeg har ikke smakt så mange tapninger fra Glentauchers, men etter to virkelig gode på rappen må jeg notere meg at jeg skal holde utkikk etter fler. Dette ga mersmak.

Takk til Stian T- for smaksprøven.

Kilchoman Port Cask Matured 55 %

Nese: Eplekompott, grantrær, bålrøyk. Med vann finner jeg litt sitron, lyng, lyngbrann og kanel.

Smak: Tørr røyk, skifer og kirsebærsyltetøy. Med vann smaker den peis av skifer, maltsødme, karamellpudding og røyk.

Kommentar: Dette er en litt dempet Kilchoman, som man kan vente av fatbruken. Jeg foretrekker nok de litt røffere variantene (som inkluderer det meste Kilchoman har tappet). Hvilket ikke vil si at denne ikke var god, men den havner nok ikke på innkjøpslista mi.

Jolly Pumpkin Bam Noire 4,3 %

Nese: Kaffe med et hint av saison. Høres ikke egentlig bra ut, men det lukter godt.

Smak: Litt overivrig kullsyre som gjør det vanskelig å få grep om smaken på ølet. Etter hvert klarer jeg å fastslå mokkabønner og syrlige bringebær.

Kommentar: Med litt mindre futt hadde dette vært en innertier, men det er rett og slett litt vanskelig å drikke, for ikke å snakke om å smake. Synd. Dette er batch 226, jeg kommer nok til å holde utkikk etter andre batcher og prøve det igjen.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.