Pearse Lyons 12 år Irish Blended Whiskey 43 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Krydder; nellik, einerbær, korianderfrø. Med vann får jeg mer sitron og urter heller enn tørket krydder.

Smak: Vanilje, eik og… fløte? Krydder på smaken også, nellik dominerer. Med vann flytter nelliken seg til ettersmaken og blir litt enerverende, uten at det kommer noe videre til.

Kommentar: Klart best uten vann. Ganske god da, men skulle jeg kjøpt noen av de fire (Ha’penny, 5 år, 7 år) ville jeg nok gått for Ha’penny med pris i mente, kanskje 7-åringen om vi ser bort fra pris.

Pearse Lyons 7 år Irish Blended Whiskey 43 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Sitrus/sitron og grønt treverk. Nellik og eik. Fruktigere og søtere med vann.

Smak: Varmt inntrykk, tørt tre og vanilje. Mer vanilje med vann og søt mango.

Kommentar: Også en helt grei kosewhisky.

Pearse Lyons 5 år Blended Irish Whiskey 43 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Lett fusel, sitrondrops, vanilje. Med vann får jeg mer nytt eikefat på nesa også.

Smak: Litt fusel, igjen (det er ikke nødvendigvis negativt, det, altså) og sjokoladestøv. Etterhvert gjør nye eikefat seg gjeldende, med vanilin og det der litt parfymerte preget bourbon har. Vann har liten effekt.

Kommentar: Også forsåvidt helt grei, men litt kjedeligere og mindre overraskende enn Ha’pennyen.

Ha’penny Irish Whiskey Original Blend 40 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Umiddelbart tenkte jeg det luktet gin, det er i alle fall en del spritstikk og noe som minner om einerbær. Etterhvert finner jeg mer eikepreg, sitrondrops og tropisk frukt. Vann utgjør ingen videre forskjell.

Smak: Ganske ren og enkel, litt eik, litt av sitrondropsene og frukten fra nesa. Jeg får en smule gin-assosiasjoner på smaken også. Er det fordi det smaker litt «ulagret», mon tro? (Den er 3-5 år i følge etiketten.) Vann henter fram litt sødme, rett og slett sukker, kanskje sukker som har drysset av kandisert frukt?

Kommentar: Jeg må innrømme at jeg er positivt overrasket. Dette var rett og slett ganske godt. Ikke noen stor, kompleks dram, selvsagt, men det som er av smak er godt og ikke bare «generisk whiskey», heller.

Tillington Hills British Cider Vintage 2018 6 %

«Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat» i følge Einstein (sies det), så hva skal man si til at jeg fortsetter å kjøpe nye årganger av denne heller uinspirerende sideren fra Coop UK?

Nese: Epleskall.

Smak: Grønne epler og epleskall. Tynt og vannaktig.

Kommentar: Det som er av smak er egentlig helt ok, men det smaker som når man har blandet saft og hatt oppi akkurat litt for mye vann. Vann er helt greit, det, men utvannet sider er ikke særlig godt.

Kjøpt på Coop i Inverness.

Henry Westons Vintage Cider (2018) 8,2 %

Nese: Friskt. Gule epler og litt sitron, med et hint av bruspulver.

Smak: Bruspulver med eplesmak. Det er ikke så veldig søtt, men det har den «kjemisk boblereaksjon»-smaken bruspulver har.

Kommentar: I følge etiketten har den «magnificently exceptional character». Eksepsjonell kan jeg kanskje være enig i, men ikke nødvendigvis i positiv retning. Merkelige greier. I teorien er dette «ekte sider», men det smaker virkelig ikke sånn.

Kjøpt på Coop i Inverness.

Myken Hungarian Touch 2019 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Dette er Mykens urøkte sprit, lagret 3 år og 10 måneder, på 2 tohundreliters eks-bourbonfat samt ett eks-bourbonfat der spriten først hadde ligget på 4 femtiliters fat av ungarsk eik i 10 måneder. Til sammen 1200 flasker som blir tilgjengelige på bestillingsutvalget til polet på slippet 5. juli.

Nese: Ungt og ganske fruktig. Vanilje, kanel og rødkløver. Ett eller annet jeg ikke klarer å sette fingeren på, men som er ensbetydende med barndom og sommer. Med vann synes jeg den får mer blomsterpreg og et snev av mynte, samt krokan.

Smak: Malt, eik, ung sprit. Lakris, kanel og vanilje. Vann framhever den unge alderen, men jeg finner også krokan på smaken nå.

Kommentar: Bedre uten vann. Fortsetter det sånn kommer Myken til å overbevise meg om at ungarsk eik er flotte greier. Noe av cluet her er kanskje at det er brukt med måte, «Hungarian touch» indeed. Denne skal jeg gladelig sitte klar til å bestille 5. juli.

To øl på Occulus

Cervisiam Impaled Maple Pecanisher II

Nese: Lønnesirup, tykk karamellsaus, melkesjokolade.

Smak: Ikke så søt som lukta tilsier, men nesten. Krokanis, lønnesirup, kaffe med brunt sukker.

Kommentar: Dessert in a glass. Akkurat slik jeg liker den.

Cervisiam Chocolate Salty Christmas Balls (2018)

Nese: Salt, sitrus, Christmas pudding, syrlig sukat, røkelse.

Smak: Syrlig-salt, røkelse, lakris.

Kommentar: Røkelsen gjør det litt julete, men det er ikke godt. Synd, men sant.

Drukket på Oculus i november 2018. Baren har etterpå dessverre måttet legge ned på grunn av forhold som hadde med leieavtalen for lokalet å gjøre. Forhåpentligvis oppstår den igjen et annet sted, i mellomtiden er jo Cervisiam sine øl mulig å få tak i andre steder, f.eks. på polet.