Juleøl 2019, del 5

(Del 1, del 2, del 3 og del 4.)

Svalbard bryggeri Spitsbergen Juleøl 7 %

Nese: Maltsødme, sirup, maltstøv.

Smak: Fyldig og maltrikt, noe sjokolade og noe som tenderer mot salt lakris.

Kommentar: Solid øl i god, gammel juleøltradisjon. Litt i overkant med bitterhet når jeg skal drikke det alene, men funker sannsynligvis som fjell til mat.

Grad av jul: Fire juletrær.

Cervisiam Krampus 2: The Ho Ho Ho’ing 10 %

Nese: 7 slag. Eller i alle fall både kokosmakroner, krumkaker og kolakaker. Og vanilje. Og sånne rutekaker som er rosa og hvite. Hva heter de?

Smak: Jeg blir nødt til å finne ut hva de rutekakene heter, for det er akkurat sånn det smaker også. Syrlighet (sitronsaft), kokos og vanilje forent i en deig med smør og sukker.

Kommentar: En veldig uventet profil på en dessertimpstout, men jeg liker det.

Grad av jul: 7 slags juletrær.

Haandbryggeriet Nissemor 6 %

Nese: Dadler, mørkt øl, maltpreg.

Smak: Litt frukt, litt malt, men mest svidd. Lakris på ettersmaken etterhvert som tunga venner seg til det svidde.

Kommentar: Det lukter juleøl, men smaker som om noen glemte meskekjelen på varmen. Det er akkurat på rett side av grensen til udrikkelig, men å si at det er godt ville være en overdrivelse. Sist jeg drakk Nissemor var i 2016 og da likte jeg det forsåvidt, så hva enn de har gjort av endringer i mellomtiden er jeg ingen fan.

Grad av jul: Jula er høysesong for husbrann, men jeg kommer ikke akkurat i julestemning. Ett juletre.

Haandbryggeriet Fatlagret Nissemor 6,5 %

Denne var hissig ut av flaska, men heldigvis hadde jeg blitt advart via Facebook, så jeg åpnet den over vasken.*

Nese: Fruktig, sviskegrøt, kirsebærkompott.

Smak: Fyldig maltbase, tydelig kirsebærpreg. Nå har jeg akkurat lest «cocoa nibs» på etiketten, så nå smaker jeg det også, ikke liker sikker på at jeg hadde identifisert den smaken uten hjelp. Fruktig og syrlig er den i alle fall.

Kommentar: Betraktelig bedre enn årets ulagra Nissemor, i alle fall. Kirsebær og sjokololade er jo ingen ueffen kombinasjon, jeg kan godt tåle mer av det.

Grad av jul: Tja. Det skriker ikke jul for meg, men jeg kan spandere to juletrær.

Ego Don’t Open Till Christmas 10 %

Nese: Lite, men stikker jeg nesa langt nok ned i glasset finner jeg sjokololade.

Smak: Maltstøv, mørk sjokolade og kaffe. Lakris og svisker.

Kommentar: Ego mener den skal ha mye sødme, men jeg synes det smaker både tørr malt og tørr, mørk sjokolade. Akk, ja. At den skulle kunne passe til fet julemat kan jeg likevel gå med på, men jeg synes vel egentlig 10 % er i overkant for et matøl. Godt er det i alle fall.

Grad av jul: I den grad jul og sjokolade henger sammen… Tre juletrær.

Brulandselva Gneten Julenisse 9 %

Nese: Ganske friskt og urteaktig. Jeg ville sagt nellik, men etiketten er uenig med meg, så det er nok stjerneanis jeg burde tenkt på.

Smak: Friskt og litt syrlig, med tydelig krydderprofil. Solid maltbase.

Kommentar: «Gneten» sier de, men jeg opplever det som et ganske generøst øl. Godt er det også.

Grad av jul: Vi slår til med fire juletrær.

Tonga Gardsbryggeri Jul på Tonga 6 %

Nese: Fjøs eller silo, litt sånn syrlig uggent i alle fall. Bak ligger det malt.

Smak: Maltstøv, mørk malt og litt kaffe.

Kommentar: Det smaker veldig mye bedre enn det lukter. Men det er skuffende lite krydder, maltpreget er overdøvende, og ølet ender med å være kjedelig og med uggen lukt. Når jeg blar i arkivet ser jeg at jeg likte det mye bedre i 2016.

Grad av jul: Ett juletre.

 

__________________________
* Om du opplever det samme med denne ølen er det alt sendt avviksmelding til polet, gå tilbake og få den byttet om du vil. Om du opplever det med andre øl kjøpt på polet er det normalt uproblematisk å få byttet, polet er greie sånn, men gi gjerne også beskjed til bryggeriet (f.eks. via Facebook) slik at de blir klar over det i tilfelle det er et problem med hele eller betraktelige deler av partiet og ikke bare en enkelt flaske.

Bådin & Myken Tønnelagra stout 10,1 %

Nese: Salt, oljete, lakris og kaffe.

Smak: Kaffe og mørk sirup. Søt lakris. Salt og sisselrot.

Kommentar: Snadder. Perfekt balansert sødme, og all impstout goodness du kan komme på. Minner meg atter en gang på at jeg skulle hentet opp en Jämtlands lagret på Mackmyra-fat for å se hvordan den har holdt seg i kjelleren. Angående Bådin & Myken samarbeidet har vi selvsagt sikret oss noen ekstra bokser, så vi får sett hvordan den blir med lagring også.

Julekalender 2019 luke 9

Nese: Juletre! (Det vil si god, gammeldags norsk gran.) Appelsinskall og vanilje. Mer eikeplank med vann, og støv og tropisk frukt, muligens papaya.

Smak: Skarpt, eik, kvae, vanilje. Med vann blir den fruktigere, men beholder eika og en skarp tone.

Kommentar: Bedre enn gårsdagens, men det er noe litt… hakkete på smaken (på engelsk ville jeg sagt «jagged»). Den er ikke harmonisk. Vel, over 50 %, sannsynligvis eks-bourbon, sannsynligvis ikke hauggammal – 12-15? – og… ikke Speyside, men Highlands? Over mot Oban, muligens?

Fasit: Clynelish 1997 15 år, tappet av Adelphi for Daracha. 53 % og refill sherry. Ok, rett på alder og prosent(ish), feil på fat og… ikke helbom og ikke heltreff på destilleri.

Julekalender 2019 luke 8

Nese: Lakrishubba-bubba overdøver det meste annet. Muligens noe frukt i bakgrunnen. Det blir ikke bedre med vann.

Smak: Tørket frukt, eik og lakrishubba-bubba. Mye det samme med vann.

Kommentar: Eks-sherry, vil jeg anta. Over 50 % og sannsynligvis minst 20 år. Og siden Speyside var så feil i går kan vi jo prøve oss med det igjen i dag. Ikke udrikkelig, men ikke noe jeg ville betalt penger for en dram til av.

Fasit: Glenfarclas £511.19s.0d Family Reserve. Da var da område rett, i alle fall. Og fatbruken, men det var rimelig opplagt. Mye mindre sterk enn jeg trodde, bare 43 %, og neppe noe i nærheten av 20, siden den er NAS. Så like mye bom som treff, vil jeg si.

Julekalender 2019 luke 6 og 7

Luke 6

Nese: Gule epler og bakte epler, vanilje, eik. Får en litt uggen tone med vann – metallisk babyspy.

Smak: Malt og vanilje. Bjørkeved på ettersmaken. Med vann dukker det opp frukt, og jeg får i alle fall assosiasjon til gule rosiner.

Kommentar: Nærmere 60 %, tror jeg. Nesten sikkert eks-bourbon, men kanskje er det noe mer kreativt? Relativt ungt tror jeg det er, under 10 i alle fall, men godt kamuflert av fatet. Jeg har derimot ingen anelse hvor den kommer fra, annet enn at jeg tror den er skotsk. Ganske god, men litt forstyrrende med den unoten på nesa.

Fasit: Springbank 2004 Gajo Barolo finish. 54,7 % og 9 år når den ble tappet. Kan ikke si jeg merket noe Springbank-karakter, men finishen kan jo få skylda.

Luke 7

Nese: Tørkede bær, svisker og rosiner.Mørk sjokolade, appelsinmarmelade og svart te. Med vann dukker det opp røkelse og floralt krydder, og mye av sødmen forsinner.

Smak: Svart te med frukt, svidd gummi, appelsinmarmelade. Også smaken blir bitrere med vann, til gjengjeld forsvinner gummien, det smaker eik og bitter fruktte.

Kommentar: Ikke fælt, men ikke veldig godt heller. Alt for mye fatpåvirkning, og jeg kan ikke se at det er noe destillerikarakter igjen i det hele tatt (men jeg vet jo ikke om det var noe særlig karakter til å begynne med). 99,9 % sikkert eks-sherry. Jeg tror den er opp i åra, 20 + minst, kanskje en del eldre. Og 50 + %. Og man tipper jo på Speyside, det er liksom der de lager sånt, men det kan som sagt være nesten hva som helst (Ardbeg tror jeg altså ikke at det er).

Fasit: Kavalan Solist, 58,6 %, destillert 2006, tappet 2013, så ikke akkurat så gammel. Men ikke noe mangel på preg fra eks-sherry-fatet for det.

Julekalender 2019 luke 4 og 5

Luke 4

Nese: Tørket frukt, mørk sjokolade, krydret te, sedertre. Med vann snur den mer mot krydret appelsinmarmelade.

Smak: Svidd gummi, tørkede tranebær. Vann hjelper ikke på gummien, men henter frem noe metallisk.

Kommentar: Lukter (veldig) godt, men smaken har for mye fatpreg for meg. Eks-sherry, selvsagt (ja, jeg skal ikke banne på det, kanskje, men jo, jeg skal visst det). 50 % eller noe mer. Kan være gammelt, kan bare være overaktivt fat, vanskelig å si. Et eller annet får meg til å lure på om det kan være a’Bunadh, jeg har begynt å oppfatte den som for mye eika på smaken i det siste (det kan være meg, det kan være den).

Fasit: Vel det var dessverre (hadde jeg nær sagt) klaff: Aberlour a’Bunadh #57. 60,7 % og «unaged», men over-sherried. Det er mulig jeg har kjøpt min siste flaske a’Bunadh, og det er nesten litt vemodig. Ja, ja.

Luke 5

Nese: Tørket aprikos, lyng og vanilje. Mer vanilje og bourbonfat med vann. Hint av mentol og kvae.

Smak: Bourbonfat, vanilje i overflod, vaniljeis med bourbon-pasjonsfruktsaus. Om noe forsterkes vaniljen med vann, og litt kokospreg får den også.

Kommentar: Rett og slett veldig godt, noe som vel er et bevis for at smaken forandrer seg, for noen år siden ville dette vært i overkant mye bourbonpreg for meg. Nå blir jeg sittende å lure på om det er first-fill bourbon maltwhisky eller om det rett og slett er amerikansk whisk(e)y. Eller noe midt i mellom, hva nå det skulle være? Mentol på lukta kan tyde på anselig alder, så 25 +, vil jeg tro (om det altså ikke er whiskey, da har jeg latt meg lure).

Fasit: Invergordon 1972, 44 år gammel, 49,3 %, tappet av Jack Wiebers Whisky World. Selvsagt, der har vi det, «noe midt i mellom». Knallgodt, som skikkelig gammel grain forsåvidt ofte er.

 

Brora 30 år Diageo Special Release 2009 (8th edition) 53,2 %

Nese: Grønne og gule epler, aske, nøtter. Med vann sitrus, sitron, korn, hint av honning og voks.

Smak: Bakte epler, sotrøyk, maritimt preg. Med vann shortbread, vokset epleskall, malthusks og eik.

Kommentar: Veldig god. Hadde den vært fornuftig priset skulle jeg gjerne hatt en flake, men den gang ei (særlig ikke nå, på auksjonsmarkedet). Jeg får nyte resten av drammen.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Julekalender 2019 luke 3

Nese: Først og fremst eik. Litt sitron, eller kanskje helst sitronsukkertøy. Får ikke helt den store utviklinga med vann.

Smak: Malt, treverk, litt trelakk. Kanskje litt lyng med vann.

Kommentar: Virker ikke veldig sterk, kanskje 46 %? Det kan være den gryende forkjølelsen jeg skryter av, men dette virker dønn anonymt. Nok eik til at det må ha ligget litt, men ellers… Er det en eller annen travel retail «vi later som vi selger deg noe eksklusivt, men egentlig er det bare generisk maltsprit»? Vondt er det ikke, til det smaker det for lite.

Fasit: Dæven, jeg hadde rett om noe, i alle fall. Highland Park 18 år i serien Viking Pride for Travel Retail. Det hadde jo vært mer imponerende om jeg hadde tippet (rett) destilleri også, men jeg tar det jeg får.

Brora 1983 22 år Old Malt Cask 50 %

DL #1836.

Nese: Litt rom-rosin-assosiasjoner får jeg. Tørket frukt, brunt sukker, noe treverk, litt søt tobakk. Friskere frukt med vann.

Smak: Det umiddlebare inntrykket er at den er overeika, bare såvidt over grensen, kanskje, men definitivt over for min gane. Mye tre på smaken, vått fat, legger jeg godviljen til finner jeg tørket frukt også, men jeg må lete. Litt lær, hint av tobakk. Vann hjelper ikke, om noe forsterkes eikepreget.

Kommentar: Jeg liker lukta, men smaken blir for mye som å tygge plank. Ikke fælt, men det har overtatt for alt som kan kalles destilleripreg. Gøy å ha smakt, men jeg klarer meg med den ene drammen.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Julekalender 2019 luke 2

Nese: Smørkaramell og vanilje, men også kvae og urter. Med vann kommer sitrus og jasmin.

Smak: Malt, eik, vanilje og ved av gran. Med vann blir den langt mindre «maltete».

Kommentar: Det er noe rart med denne. Misforstå meg rett, den er god, det er ikke det, men jeg er nesten fristet til å spørre om det faktisk er maltwhisky? Men samtidig så smakte den jo så veldig malt før jeg hadde oppi vann, så… Jeg kunne tippet «ikke skotsk», siden det er litt go-to når ting er rare, men la meg heller si at jeg tror det er et av de mer obskure skotske? Highland-ish? Sterkere enn i går, over 50 % og… nei, pur ung er den ikke. 20?

Fasit: Ben Nevis 1996, 21 år fra refill sherry butts. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aaaaaldri hadde tippet sherryfat på denne, jeg var på bourbon all the way (selv om jeg glemte å faktisk skrive det). Men ellers er jeg vel mer førnøyd med gjettinga i dag enn i går.