Denne var ivrig til å komme ut av flaska, men i følge etikettene bruker Perry’s villgjær, så da er det kanskje mer overraskende at det ikke har skjedd med noen av de andre.
Nese: Rødlige, melne hageepler, men likevel ganske tørt.
Smak: Langt tørrere enn lukta lovte (uten at den skrek søtt heller). Eplekart – en del syre – og tørrhet.
Kommentar: Jeg lurte litt på om disse britiske fuglene var samme sider med forskjellige etiketter, men i så fall er det forskjellige batcher som varierer så mye at det rettferdiggjør å kalle det forskjellige sidere. Denne ligner overhodet ikke på Barn Owl utover å være «tørr sider». Også denne er god, men kunne smakt mer eple, så jeg holder en knapp på ugla.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.