Nese: Sideraktig, men med tydelig pærepreg, en krysning mellom friskt oppskårne pærer og pæresaftis.
Smak: Syrlig, pære, definitivt mot syrlig heller enn tørt. Faktisk heller denne også litt mot eddik, som gir meg samme assosiasjon til Uncle Bens Sweet & Sour som Passion Fruit varianten, men heldigvis i langt mindre grad.
Kommentar: Bedre enn pasjonsfrukten, men litt «feil» her også, definitivt for mye eddik på smaken. Mer intenst pærepreg hadde også vært å foretrekke, det smaker pære, men bare så vidt.
Drukket fra fat på Selma, Trondheim.