Thatchers Single Variety Katy Medium Dry Somerset Cider 7,4 %

IMG_3843

Nese: Ganske svakt eplelukt

Smak: Tørt siderpreg, lett bittert epleskallaktig

Kommentar: En viss kontrast mot Somerset Haze som jeg drakk rett før. Thatchers er gjennomkommersielle, men single variety er kanskje noe av det minst kommersielle de lager.

Kjøpt på The Co-operative i Campbeltown.

Thatchers Somerset Haze Cloudy Cider 4,5 %

Ny i hyllene i Norge, jeg fant den på Meny Solsiden.

IMG_3842

Nese: Syrlig eplejuice

Smak: For søt, men likevel ganske frisk og god. Smaker mye eple.

Kommentar: Faller litt i «eplejuice med litt farris i er bedre og dessuten alkoholfritt»-fella, men siderpreget er til stede. Litt tørrere, bare, og jeg hadde vært langt mer begeistret, men liker du litt søtere sider bør du prøve denne.

Fem Springbank fatprøver

Det viste seg å være større mulighet for å fylle sampleflasker i Campbeltown enn jeg hadde regnet med, så det ble en tur innom Bootsene (Campbeltown har to) for å sikre seg noen reiseflasker beregnet på shampo og slikt. Ikke det mest ideelle, og i alle fall ikke om samplene skal stå en stund (om ikke noe annet går galt er det alt for mye luft i forhold til whisky i disse), men bedre enn ingenting.

IMG_3804

På Springbanks åpne dag var det en bar med diverse whisky fra Mitchells. For fem pund fikk du en stripe med fem «lodd» og hvert lodd kunne byttes i en smaksprøve. Det fantes menyer, så man kunne brukt lang tid på å studere dem og velge seg drømmedrammen, men det var såpass trengsel ved baren at når jeg først fikk oppmerksomhet tok jeg like gjerne fem på en gang, og valget falt da på en gruppe fatprøver fra Springbank. Om jeg ikke har rotet til systemet mitt totalt har jeg i mine flasker merket C1-C5 nummer 22, 24, 25, 26 og 27 fra menyen (mørkt var det også, derav det elendige bildet):

IMG_3355

Springbank 1995, no. 494

Nese: Solvarmt terrassegulv av tre. Trekull.

Smak: Trelakk, eik, mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Litt endimensjonal, litt mye eik, litt lite annet.

Springbank 1999, no. 431

Nese: Murpuss, hylleblomst, vanilje og eik.

Smak: Grillet lammekjøtt, også her er det mørk sjokolade på avslutningen.

Kommentar: Bedre enn den første, og definitivt mer spennende.

Springbank 2000, no. 276

Nese: Syrin og skifer med et hint av malingsfjerner. Melkesjokolade med vann.

Smak: Skifer, eik og appelsinblomst.

Kommentar: Nå snakker vi. Denne tar jeg glatt en flaske eller fler av.

Springbank 2000, no. 746

Nese: Arve sier fersken, men vi tror det er fordi jeg karakteriserte den spesielle fargen som fersken rett før han stakk nesa i glasset. Jeg får mer assosiasjoner til fruktstein, faktisk. En litt kald, treaktig lukt.

Smak: Eikebitterhet, appelsinmarmelade.

Kommentar: Sett bort fra fargen var denne mindre spennende igjen. Jeg holder fortsatt en knapp på treeren.

Springbank 2000, no.848

Nese: Trelakk.

Smak: Vanilje, trelakk, eik, eikebitterhet.

Kommentar: Kjedelig, igjen, og ikke fryktelig godt, heller.

Nytt & Norskt i butikk

 

Mange nye øl har funnet veien til norske dagligvarebutikker den seneste tiden og det er på tide at jeg får smakt på dem også. Ølene er innkjøpt i forskjellige butikker: Meny, Coop Extra, Gulating og Bunnpris.

NyttNorsktAML

Ringnes Lite Mørk Pilsner 4.3%
Jeg kan ikke utstå bruken av ordet «lite» i den norske ølverdenen. Jeg skjønner at det var en enkel transkribering av amerikanernes «light/lite» som bruker der borte ikke om lavalkoholøl (lettøl) men lavkarboøl, men her til lands har jo «light» vært brukt om lettøl i alle de år – og når ordet «lite» i seg selv har en helt annen betydning på norsk synes jeg det blir litt dumt.

Grei farge, nesten bayeraktig på denne lite mørke pilsneren. Litt maltsødme (karamellmalt) er alt jeg klarer å plukke opp på nesa. Smaken har en liten brent karakter med en markant sødme. Ingen bitterhet å snakke om som kunne ha gjort det til en grei pilsner – dette er en standard lager uten karakter.

Little Norway Pale Ale 4.7
Det er dagligvareselskapet Scandza som står bak ølet som er brygget hos Arendals Bryggeri. Dette er en videreføring av deres første øl hos Arendals, Little Norway Pale Lager. Dette var et øl basert på et kanadisk øl fra Sawdust City Brewing, men der orginalen var en kölsch som Scandza endret til pale lager da nordmenn lett blir skremt av fremmede ting. De hadde egentlig tenkt å kopiere det kanadiske ølet og endre bare maltinnholdet, humla, gjærtypen og naturlig nok vannet. Hva Sawdust City Brewing har bidratt med i dette ølet er for meg ukjent, men logoen deres er med på framsida av boksen og ølet oppgis å være «Canadian type craft beer» – ja for ingenting roper kanadisk som en pale ale.

Fin farge, bare hakket lysere enn den lite mørke fra Ringnes. Ikke mye å finne på nesa her annet enn et marginalt hint av bitterhet. Smaken er emmen med et visst bitterpreg som bryter igjennom men ellers bærer det mest preg av kullsyreholdig vann (type: hjemmelaget) med noen dråper humleekstrakt i. Litt maltpreg kommer sigende etterhvert, men endrer ikke ved at dette er et lettglemt og pregløst brygg.

Lervig Fat Earl 4.5%
Lervig har kommet med flere brygg i butikker den senere tid, men dette er foreløpig det eneste jeg har rotet meg til å kjøpe.

Lys og sommerlig på fargen. Her er det faktisk noe å finne av dufter. Sitron, lime, grapefrukt og maltsødme møter nesa. Smaken er litt tynn og vannaktig men et godt sitruspreg som balanserer mot humlebitterheten kompenserer litt. I bakgrunnen er det også en viss fruktsødme sammen med den litt sure smaken av kullsyrevann. Fin og grei lager, som lett tar en forløpig ledelse i denne bloggposten.

Hansa White IPA 4.6%
White IPA er rett og slett en opphumla hveteøl. Hansa har vært i C-hylla på humlelageret og hentet Cascade, Chinook, Citra og Crystal. Og selv om det er en IPA reklamerer Hansa selv med at den har mye sødme og fruktighet (3/4 paraply) og ikke så veldig heftig på bitterheten (2/4 paraply). Dette skulle bety en søt, fruktig og forholdsvis daff IPA – men de skriver at det er en lys, frisk og humlerik IPA.

Ufiltrert lys halmfarge. Sitrusduft med mye innslag av aromahumle og hvetesødme. Søthet er det som dominerer på smaken med en viss sitrusfruktighet som kommer etterhvert. Selv om det er litt bitterhet i smaken er det den lett kvalmende sødmen som er det dominerende aspektet i dette brygget. Ikke særlig godt.

Austmann Hoppy Blonde 4.5%
AustmannHoppyBlonde45AMLNå har allerede Austmann hatt et øl som også het Hoppy Blonde, men dette var på 5.6% og dermed poløl – dette er butikkstyrke og ble offisielt lansert fredag 27.mai på Gulating i Trondheim. Blonde-øl kan være gode, friske og fruktige men ekstra humle kan gi en ekstra dimensjon.

Uklar og blond i fargen som seg hør og bør. Fruktig bitterhet på nesen, definitivt det ølet som har luktet mest så langt. En litt sur bitterhet og et litt rotete smaksbilde. Nå skal det sies at jeg smakte det samme ølet fra fat tidligere i dag (på Work-Work, tror ihvertfall det var 4.5%-utgaven) og den hadde ikke dette preget – derfor mistenker jeg kanskje at det har gått litt for kort tid mellom tapping og drikking. Bortsett fra det er den en frisk fruktighet (tropisk) med en liten bitterhet i bakgrunnen. Med et slikt navn hadde jeg gjerne hatt mer bitterhet, selv om fatølet fra tidligere i dag hadde mindre bitterhet.

Ardbeg Night

IMG_3846Jeg har faktisk en sample stående av en Ardbeg jeg ikke har skrevet smaksnotater for tidligere, men enten er allergisesongen på sitt verste eller så er jeg i ferd med å bli forkjølet. Eller en kombinasjon. I alle fall: Smaksnotater for whisky er det bare å slå fra seg. Så det ble en dram fra en av de teoretisk (siden den er åpnet) dyrere flaskene i skapet. Skål! Og god Ardbeg natt.

Lesestoff til helga #114

Whisky

Irland: Har du smakt whisky modnet på irsk eik? Neppe, for Irland er ikke akkurat kjent for sine eikeskoger. Men Irish Distillers Ltd har funnet nok trær til å eksperimentere, og lanserer Midleton Dair Ghaelach som er modnet på irsk eik. Dave Broom forteller om prosessen på Scotch Whisky.

Devon: Bølgen av nye whiskydestilleriprosjekter er ikke forbi. Dartmoor Whisky Distillery har planer om å starte «Devons første» (som claim to fame er det kanskje begrenset imponerende, men noe skal man jo reklamere med) i det gamle rådhuset i Bovey Tracey, sørvest for Exeter. Prosjektet er så lang finansiert av grunnleggerne Greg Millar og Simon Crow, men nå har de startet Kickstarterkampanje for å finansiere innkjøp av råvarer for å starte produksjonen. De har tatt et noe orginalt valg i at de ikke har tenkt å brygge washen selv, men kjøpe den fra det lokale bryggeriet Dartmoor Brewery. Til gjengjeld har de fokus på lokale råvarer, byggen er lokalt dyrket og er maltet hos Tuckers Maltings rett i nærheten. De har også Frank McHardy med seg på laget, så helt ute å kjøre kan planene umulig være. Les også en kort artikkel i Torquay Herald Express.

boveytracey
Bovey Tracey på Google Maps

Irland: Om du liker det Bruichladdich gjør eller ikke, det er vanskelig å nekte for at Bruichladdichs nyere historie er en suksesshistorie. Mark Reynier har vært en av de viktigste drivkreftene i den historien, nå har han gått løs på det irske markedet, med Waterford Distillery. Malt Review har fått en lang prat med Reynier om Waterford og om hvordan man starter opp et destilleri.

Bergen (og verden): Er du tilfeldigvis i Bergen i morgen? 28. mai er årets Ardbeg Day (eller i år: Ardbeg Night) og The Tasting Room markerer med både mini-Islayfestival (14.15-18) og Ardbegfest (23.00).

tastingroom_ardbegfest

Ardbeg Day markeres som regel flere steder enn på Ardbeg og hos The Tasting Room, så sjekk om det finnes arrangementer nær deg. En liten markering her på bloggen er også tradisjon, men jeg tror det må bli gjensmak-gjennomgang i år om ikke jeg klarer å rote fram noen usmakte samples, for jeg har ingen nye Ardbegtapninger i skapet (vel, noen usmakte Lot-nummer av tidligere smakte tapninger har jeg alltids…).

Jura: Willie Cochrane, som har vært manager på Jura Distillery de siste 11 årene, går av med pensjon, melder scotchwhisky.com. Han etterfølges av Graham Logan, som har jobbet ved Jura i lengre tid, så det er ingen grunn til å forvente store omveltninger.

Sider

New York: The Town Dish har tatt en prat med folka bak Star Cider.

Vermont: Mens the Localvore har besøkt Eden Speciality Ciders.

Oslo: Vill & Syrlig er tilbake. Det vil si: Det blir festival i år også, 9. september hos Smak Selv. Her må Oslotur vurderes…

Øl

Bergen: Bergen ølfestival vokser, årets festival går av stabelen 2. og 3. september og så langt er 38 norske bryggerier på deltagerlisten. Les mer hos Ølportalen og på festivalens hjemmeside, kjøp billetter gjennom TicketCo.

Drammen: Dag en av Haandbryggeriet ølfestival skjer akkurat nå, men fortvil ikke, det kommer en dag i morgen også.

Oslo: Har du bedre tid neste helg må du til Oslo, der Grünerløkka Brygghus organiserer Mikrobryggfest fredag og lørdag.

Verden: Noen ser seg blinde på ppm-måling av peat i whisky, andre på IBU-tall for øl. Draftmag forklarer hvorfor det siste ikke nødvendigvis er så lurt (mange av argumentene er forøvrig de samme for hvorfor ppm ikke er noen fasit).

Annen drikke

London: Vel, nå vet jeg hvor jeg skal bo neste gang jeg skal til London uten barn på slep: Portobello Road Gin åpner i november «The Distillery», fire etasjer med destilleri, blendingfasiliteter, smaksrom, restaurant og hotellrom, melder Metro.

Nøisom Eplekjekk 5,8 %

IMG_2901

Nese: Saisonpreg har den.

Smak: Litt jordaktig saison med en bitter bismak.

Kommentar: Eplekjekk er visstnok tilsatt 22 % rød aroma eplemost. Det kan jeg ikke si at er merkbart. Til å begynne med tenkte jeg at «Som saison er den ok, men ikke mer», men for hver slurk jeg tok likte jeg den mindre og mindre. Bitterheten er dårlig integrert og akkompagnert av noen unoter som bygger seg opp. Det endte med at jeg satt igjen i hvert fall 2/3 flaske til Arve, som på sin side endte med å helle mesteparten i vasken litt senere samme kveld. Enstemmig dom fra oss, altså: Ikke drikkelig.

Kreativ markedsføring, del 2

En oppfølging av gårsdagens sak om Nordmarkens Destilleris «første whisky»:

Nordmarken har svart på David Tjeders spørsmål. Det vil si, de har postet en oppdatering på Facebooksiden sin som (til en viss grad) svarer på spørsmålet:

Hejsan,
Vi har varit frånvarande under dagen men har förstått att det finns frågetecken kring vår lanserade whiskyprodukt, Initium.
Vi har i tidigare fb inlägg varit tydliga med att det handlar om en oberoende buteljering och ber om ursäkt för att vi varit otydliga i den senaste informationen från igår.
Här kommer mer detaljer om vår produkt, Initium.

Initium består av några mindre ex-sherryfat med orökt och rökt whisky (destillerat mellan 2011-2012 av Grythyttan Whisky AB, Sverige) inköpta av Nordmarkens Destilleri AB från Grythyttan Whisky AB under hösten 2015.
Whiskyn giftes ihop och slutlagrades av oss, Nordmarkens Destilleri AB, i ett större ex-bourbon fat och buteljerades under våren 2016.

Därav är det svensk single malt whisky och Nordmarkens Destilleri AB står för slutprodukten och dess kvalitet.
På flaskans baksidesetikett framgår delar av ovanstående information inkl att det är en oberoende buteljering.

Svensk whisky er det altså, men «En kvalitetsprodukt från Värmland» er vel en smule unøyaktig, hadde de nøyd seg med «från Sverige» hadde alt sett så mye bedre ut.

At de tidligere har vært tydelige på at det er en uavhengig tapning snarere enn egen whisky er en sannhet med modifikasjoner (se David Tjeders oppfølgingsinnlegg for et sammendrag av hva Nordmarken tidligere har sagt), og selv om det skulle stemt 100 % rettferdiggjør det likevel ikke uklarheten i både presentasjon ved lansering og etikettdesign. Forbrukeren har rett til å vite hva produktet hen bestiller er der og da, du kan ikke bortforklare manglende info med at «vi sa det jo i går» eller «men det står på en plakat på andre siden av butikken».

Diskusjonen har gått heftig på Facebook rundt både lanseringen og David Tjeders kritikk av den, og noe som forundrer meg er at mange fastholder at «men det er vel ikke ulovlig». For eksempel at «Nordmarkens single malt whisky» må regnes som et merkevarenavn og derfor ikke skal tolkes som at whiskyen faktisk er destillert av Nordmarken. Og det stemmer nok, det er blitt trukket paraleller til det irske og amerikanske whiskymarkedet hvor denne praksisen er langt mer vanlig (Teeling er et godt eksempel). Og, joda, Nordmarken er muligens godt innenfor loven og er slett ikke de første til å drive villedende markedsføring av whisky, men betyr det at du som whiskyentusiast synes at det er helt greit? Er det ok at jeg lurer deg så lenge jeg gjør det med loven i hånd? Eller kan vi, kanskje, få lov til å kritisere en praksis som om ikke den er ulovlig tenderer mot umoralsk og i alle fall er usmakelig?

Det er mye jeg undres over i denne saken. Det ene er hvorfor Nordmarken ikke har valgt å bruke Grythyttans navn på etiketten, siden mange har ventet lenge og vel på å få smake whisky fra Grythyttan. Det andre er hvorfor de hopper fram og tilbake i beskrivelsen av hva de faktisk presenterer på flaske. I gårsdagens «svar» sier de at det er «några mindre ex-sherryfat med orökt och rökt whisky (destillerat mellan 2011-2012 av Grythyttan Whisky AB, Sverige)» som er giftet og sluttlagret «i ett större ex-bourbon fat och buteljerades under våren 2016». I en status i februar i år sier de «Det är en mediumrökt 5-åring, sherrylagrad under hela sin mognadsperiod. 2 år på 250 liters-fat och 3 år på 50 liters-fat. Den har fått mycket bra omdömen och har varit omtyckt på de provningar där vi presenterat den.» Så i februar var planen å tappe noe som hadde ligget på eks-sherryfat hele modningstiden, men nå i mai har den plutselig fått sluttlagring på eks-bourbon?

nordmarken6Årsangivelsene er helt på jordet, som David også påpeker, 2011-2012 pluss to år pluss tre år pluss evt. sluttlagring på bourbonfat bringer oss i alle fall til 2017, så enten har Nordmarken en tidsmaskin eller så er de dårlige til å regne.

Og jeg vil gjerne se den baksideetiketten som de mener gjør at alt er ok, men som, om de ikke legger den ut enten på egne nettsider eller på Facebook, man altså faktisk må kjøpe en flaske gjennom Systembolagets privatimportordning for å få se. Det er som å selge syltetøy der innholdsfortegnelsen og opplysningen om hvilke råvarer som er brukt er trykket på innsiden av lokket.

Imponert er jeg ikke.

Kreativ markedsføring

Som nyoppstartet destilleri er man nødt til å skape et inntektsgrunnlag før man har ferdigmodnet ti år gammel whisky, og det er ikke noe nytt at folk finner kreative løsninger for dette. Men kan man bli for kreativ? Nordmarkens Destilleri annonserte «vår första whiskyprodukt» på Facebooksidene sine søndag. Men hva mener de egentlig med det? Både teksten og det som kan leses på etiketten på illustrasjonsbildet gir klart inntrykk av at dette er whisky Nordmarken har destillert selv.

nordmarken1

Etiketten hevder at dette er «Nordmarkens Single Malt Whisky» og «En kvalitetsprodukt från Värmland».

nordmarken4

Bare helt nederst får man et hint (og her bør man vite MYE om whiskyindustrien for overhodet å plukke det opp i det hele tatt). Der står det nemlig «Buteljerad av Nordmarkens Destilleri AB 2016». Buteljerad, altså. Hvor spriten er destillert sies det altså ingenting eksplisitt om.

For på Nordmarken Destilleri er det neppe. I dag får jeg ikke opp destilleriets hjemmesider på nordmarkensdestilleri.se (jeg får «Unknown host» feil, og det later til at flere svenske nettsider har det samme problemet), men den siste google cachen av siden om destilleriet kan vi lese følgende:

Ett av våra mål är att under 2016 starta upp ett eget whisky destilleri.
Destilleriet kommer att finnas i Holmedal, Årjäng omgivet av vajande kornfält, den värmländska storskogen och vattendrag med härligt friskt vatten.

Planering och olika aktiviteter i detta projekt pågår för fullt och arbetet fortskrider som planerat.

Håll utkik på denna sida för att följa vårt arbete.

I februar intervjuet flere svenske blogger destilleriet, etter at Grythyttan hadde avslørt at de hadde solgt pannene sine til Nordmarken, og da kom det klart fram at de ville slippe tapninger i rollen «uavhengig tapper», som her hos David Tjeder:

Vi kommer dock redan i år, planerat för månadsskiftet mars/april, att släppa vår första whisky som oberoende buteljerare.
Det blir en single malt whisky med medelrökt sherryfatskaraktär. Vi släpper den ej kylfiltrerad och utan färgämnen vid 48% och på 50cl flaska. Den kommer att säljas via systembolagets privatimport. Namnet kommer att vara ”Initium” som betyder ”uppstart, första utgåva, begynnelse” på latin.

Så hvor er denne whiskyen destillert? Kan vi i det minste få vite land? Og hvordan kan Nordmarken forsvare å hevde at det er et kvalitetsprodukt fra Värmland og «vårt første whiskyprodukt»? David har stilt spørsmål på Facebook, enn så lenge har ingen fra destilleriet svart, men det skal bli interessant å følge saken videre…

nordmarken3