Farge: Strågul
Nese: Sitron, torvrøyk. Litt bringebær. Vanilje. Litt kaldere røykpreg med vann.
Smak: Ganske rett fram torvrøyk. Litt malt, litt sødme (maltsukker?), kanskje honning. Mer røyk og et lett krydderpreg med vann. Litt frukt med enda mer vann, muligens banan.
Kommentar: En ganske god, om enn ganske enkel dram. Røyk og malt sitter lenge i svelget. Dette kan godt være en 10-12-åring i standardserien til et destilleri, og det er nærliggende å gjette på Islays sørkyst. Ikke Lagavulin, tror jeg, kanskje Laphroaig, men den virker sterkere enn 40 %, så da må det være noe annet enn helt standard, om ikke det da er Ardbeg TEN som jo er 46 %. Men det viser seg sikkert å være en uavhengig tapning av en røyka Speysider eller noe.
Fasit: Ok, ikke en Speysider, men jeg var nok for langt vest likevel. Og det er nok for lenge siden sist jeg drakk en Longrow CV. Som altså var hva det var. Jeg kjente ikke Campbeltownpreget, men siden jeg normalt bare klarer å peke på Campeltown når det er noe jeg ikke liker i whiskyen er det kanskje like greit. Helbom vil jeg vel ikke kalle det, men det blir ikke kongepokal på meg heller.