Whiskyskolen del 3: Råvarepreg

Alle leksjonene i whiskyskolen finner du her.

I dagens leksjon kan du i prinsippet plukke en hvilken som helst whisky fra skapet, men om du vil teste noe av det jeg har smakt på kan du velge fra denne lista (polets varenummer i parentes):

– Old Malt Cask Frank Znort Quartet Cragganmore (424201)
– Glengoyne 12 år (279601)
– Nikka Yoichi 10 år (4977101)
– Auchentoshan 12 år (5135801)
– Arran 1996 single cask (jeg testet fat #542) (1258201)
– Directors Cut Glenlivet 35 år (317901)
– Chichibu Heavily Peated (150101)

Hvis du har lyst til å holde liv i et selskap whiskykjennere og sørge for at de blir sittende på puben til morgengry og diskutere kan det være en idé å kaste ut et litt bastant utsagn som inneholder ordet «råvarepreg», gjerne i kombinasjon med ordet «fatpreg» og en sterk mening om hvorvidt det ene eller andre er viktig og bra. Men hva er egentlig råvarepreg? I dag skal jeg forsøke å formidle min oppfatning av temaet og gi deg sjanse til å være enig eller uenig med meg.

Det har vært snakket om at en whiskys råvarepreg på en måte kan erstatte «terroir»-begrepet for vin. Fysisk lokasjon har selvsagt en viss innvirkning på sluttproduktet også i whiskyproduksjon, men siden byggen kan være importert, fatene nesten alltid er «utenlandske», og lagringen av den ferdige spriten ofte skjer langt fra destilleriet er ferdiglagrede whiskyer som faktisk kan sies å ha «terroir» på samme måte som vin fra enkeltstående vinmarker vanskelige å finne. Springbank, Bruichladdich og Kilchoman har alle eksperimentert med tapninger som benytter seg av 100 % lokaldyrket bygg, lokal torv (eventuelt) og som blir lagret ved destilleriet, men selv om dette er interessante eksperimenter, og ofte resulterer i god whisky (Springbank Local Barley er nærmest legendarisk) er det lite som tilsier at «terroir» er noe særlig nyttig begrep for whisky, spesielt siden det kan brukes på så forsvinnende få tapninger.

«Destillerikarakter» er et annet begrep som blir benyttet. Man kan si at Lagavulins destillerikarakter er ganske tung torvrøyk, men også fruktig og kompleks, Auchentoshan derimot har en lett og delikat karakter med fruktige toner (tidligere også kraftig parfymepreg, men det har endret seg etter nylansering av basisserien). Men betyr det at det nødvendigvis er negativt dersom Auchentoshan produserer en torvpreget og kompleks whisky eller at Lagavulin lanserer en «Lagavulin Light» som ikke er peatet og som smaker mer honning og lyng enn sjø og jod? Så lenge whiskyen er god spiller det vel ikke så stor rolle? Og hva med de destilleriene, som BenRiach, som produserer både tungt røyket og urøyket whisky og som av og til bruker bare sherryfat og av og til mer bourbonfat? Har de rett og slett multippel personlighetsforstyrrelse? Eller er destilleripreg simpelthen begrenset nyttig som rettesnor? Man kan få hodepine av mindre.

Da er det langt lettere å forholde seg til at maltwhiskys hovedråvare er maltet bygg. I tillegg kommer selvsagt gjær og vann, og det forskes på hvor mye betydning gjærtypen har og på hvorvidt vannet påvirker den endelige smaken. Det er likevel først og fremst malten som er råvaren og om man er ute etter å tilstrebe objektivitet i bedømmelse av brennevin er det kanskje veien å gå. Det er vanskelig å ikke være enig i at man bør kunne smake at dette er en maltwhisky og ikke en calvados (basert på epler/pærer) eller en rom (enten det er melasse eller sukkerrør som er grunnlaget).

Nå er det på tide å helle opp litt whisky. I egne innlegg kommer komplette smaksnotater for de jeg har valgt ut, men siden vi nå skal konsentrere oss om råvarepreget tar jeg en kikk på det snevre emnet først.

Sjenk deg en dram og snus (forsiktig, særlig om det er fatstyrke) og smak. Noter. Ha oppi litt vann og gjenta.

Kjenner du lukt eller smak av korn? Digestive kjeks? Nybakt brød? Maltsukkertøy?

Eller kanskje du synes det lukter frisk frukt eller at whiskyen har et voksaktig preg? Dette er nemlig også karakteristikker som kommer fra kornet gjennom gjæringsprosessen (mens tørket frukt gjerne kommer fra fatet).

TWF14-7

Det aller beste eksempelet på råvarepreg jeg har funnet i jakten nå nylig er Old Malt Cask Frank Znort Quartet Cragganmore. Den lukter og smaker ren råvare. Fatet har ikke gjort annet enn å fjerne fusel og andre nysprit-karakteristikker. På nesen har den sitrus og stearin, mer malt med vann og på smaken finner jeg først malt, så sitrus.

Men du sitter kanskje med noe annet? I så fall er noen fler eksempler på sin plass.

Og sånn kan vi holde på. Det skjer selvsagt, og ikke sjelden heller, at du leter etter råvarepreget forgjeves. Og det er jo der diskusjonen blir interessant, for om resultatet smaker godt, hvem bryr seg? Selv er jeg både «for og mot», om man kan si det sånn. Ja, selvsagt ser jeg det positive i at råvaren er gjenkjennbar, men når jeg får en dram i glasset er likevel det viktigste for meg om JEG synes det smaker og lukter godt.

Uansett: Test deg selv. Bruk litt tid på neste whisky – gjerne en du har drukket mange ganger før – og se om du finner råvarepreget.

Lesestoff til helga #23

Bergen: Jeg er vel ikke den eneste som har lurt på hva som skjer med Whisky-Meet nå som Frode har sluttet hos Terminus for å starte The Tasting Room. Vel, nå har Frode gitt oss deler av svaret (sakset fra NMWL forumet):

THE TASTING ROOM WHISKY & BEER FEST – BERGEN…
En ny enorm festival i Skandinavias whiskyhovedstad.
First edition 12.-14. februar 2015 på Scandic Bergen City.
Stor whiskyfestival med egen stor avdeling for øl.
22 masterclasses, whiskybankett og mye mye mer

Mer info kommer plutselig.

Hvorvidt Terminus har tenkt å videreføre Whisky-Meet vil tiden vise, men jeg tviler vel på at festivalen kan legges til samme tid på året som før, for to festivaler i Bergen med bare noen ukers mellomrom er definitivt for mye, både for gjester og importører.

Uansett er det vel bare å begynne å glede seg til februar 2015.

Speyside: Neste destilleri ut i bli-ny-rekka er Benromach, som lanserte sitt nye image (for 10-åringen) i dag.

Bilde av Benormachs nye flaske- og boksdesign.
Bilde hentet fra Benromachs nettsider.

The Benromach stills provided the inspiration for much of the change. The elegant new bottle shape includes a neck and shoulder designed to resemble the shape of the Benromach stills. The foil packaging has been created using an image of the surface of the stills themselves.

The embossed lettering and cut foil on the label create a soft and tactile feel. An innovative lid which doubles as a bottle plinth and leaflet holder provide an unique option for display, and the embossed lettering and cut have enhanced its shelf presence.

Og det er jo vel og bra – og jeg synes den nye flaska og boksen er ganske lekker – men det er jo fortsatt innholdet som er viktigst.

Trondheim: Ulf Dalheim melder at det i morgens UKE-adressa blir en reportasje over 11 sider om lokalbrygget øl. Det kan jo være verdt å få med seg. Om den dukker opp elektronisk skal jeg oppdatere her med lenke, man kan kjøpe elektronisk abonnement på adressas nettsider, men jeg tror ikke man kan kjøpe enkeltaviser elektronisk.

Norge: Neste vinauksjon i regi polet og Blomqvist skjer på mandag. Denne gangen er riktignok all whiskyen (faktisk alt brennevinet) på nettauksjonen, og den foregår nå. Whiskyene som ligger ute er:

  • Macallan 18 år 1980
  • Connoisseurs Choice North Port 1970
  • Blackadder Caol Ila 1977 CS
  • Connoisseurs Choice Mosstowie 1979 (20 år)
  • Kinclaith Pure Malt 1966 16 år
  • Whyte & Mackay 12 år og 21 år (sett med to halvflasker)

Dessuten er det en blandet lot med seks flasker brennevin fra 50-tallet som inneholder en White Horse Cellar Old Blend Whisky. Den hadde det vært gøy å smake. Om du er interessert i noen av flaskene eller vil vite mer om prisvurderinger kan du registere deg som bruker hos Blomqvist for å studere katalogen i detalj og eventuelt gi bud.

Caol Ila Old Particular 17 år 48,4 %

Destillert september 1996, tappet oktober 2013. Fra en refill hogshead, fatnummer DL10020 som ga 276 flasker.

Nese: Røyk og banan og et hint av pære. Eplekompott med vanilje. Med vann blir vaniljen enda tydeligere og får også et vegetalsk og lett parfymert preg.

Smak: Forkullet vedkubbe, røyk og noe fruktig her også, men jeg heller mer mot aprikos. Dessuten vanilje. Vann forsterker vaniljen også på smaken, og et mildt parfymepreg som gir såpeassosiasjoner på ettersmaken.

Kommentar: Det blir akkurat litt for mye såpe for å kalle den perfekt, men ellers er dette en knakende god Caol Ila.

Denne kommer på polet i mai (2014). Jeg er litt fristet.