Gjoleid, et tips angående bestilling og en rettelse

Hvis du forsøkte å bestille den norske whiskyen Gjoleid ved novemberslippet har du sikkert oppdaget at det ikke gikk så bra. Det har skjedd en feil hos Arcus slik at den havnet på spesialbestilling snarere enn på vanlig bestillingsutvalg. Det er fortsatt mulig å bestille den, men du må fylle ut spesialbestillingsskjemaet og sende det til [email protected].

Detaljene du trenger til skjemaet er som følger:

Gjoleid, lagret på sherryfat, Oloroso, fat nr. 9305. 1221 flasker, pris 595 NOK (0,5l). Produsent Arcus. Vinmonopolnummer: 871502
Gjoleid lagret på bourbonfat, first fill, fat nr. 9359. 448 flasker, pris 595 NOK (0,5l). Produsent Arcus. Vinmonopolnummer: 871402

Feilen vil bli rettet til januarslippet, men innen den tid kan det jo være tomt. På den annen side er det jo ingen garanti for at sakene er drikkelige, det vil jeg komme tilbake til (joda, jeg har selvsagt bestilt dem begge).

Og så til den annonserte rettelsen:

For en måned siden skrev jeg, også angående Arcus og whisky: «Mindre kompetent virker produktutvikler Rune Laugen hos Arcus som er sitert på at der skottene må holde seg til maltet bygg kan Arcus eksperimentere, for eksempel med hvete og rug. Og det kan de selvsagt gjerne, men det kan skottene også. Aberet er at da kan man ikke lenger kalle det «maltwhisky», men whisky er det selvsagt fortsatt, så lenge man holder seg til korn og lagrer i minst tre år (reglene, som i utgangspunktet er skotske, er også vedtatt av EU).»

Litt etter fikk jeg et spørsmål fra en leser som lurte på hvorfor man ikke kunne kalle det maltwhisky om man brukte andre kornsorter enn bygg, så lenge kornet var maltet. Malteprosessen kan jo også utføres på andre kornsorter?

Og da jeg begynte å lete opp dokumentasjon for å forklare den tilsynelatende mangelen på logikk fant jeg ut at jeg ikke hadde helt rett. EU har ikke kopiert de skotske reglene like nøyaktig som jeg hadde inntrykk av. I Skottland heter det, i henhold til The Scotch Whisky Regulations 2009:

“Single Malt Scotch Whisky” means a Scotch Whisky that has been distilled in one or more batches—
(a) at a single distillery;
(b) from water and malted barley without the addition of any other cereals; and
(c)in pot stills;

Altså, maltwhisky kan kun lages av maltet bygg, uten tilsetning av andre kornsorter. Dette er som sagt ikke nødvendigvis logisk, men det er nå engang slik tradisjonen er. Men når jeg, etter litt søking for det var jaggu ikke lett å finne sånn umiddelbart, fant EUs vedtak om det samme* viste det seg at de har unnlatt å definere typer av whisky, de har nøyd seg med:

Whisky or whiskey is a spirit drink produced exclusively by:
(i) distillation of a mash made from malted cereals with or without whole grains of other cereals, which has been:
– saccharified by the diastase of the malt contained therein, with or without other natural enzymes,
– fermented by the action of yeast;
(ii) one or more distillations at less than 94,8 % vol., so that the distillate has an aroma and taste derived from the raw materials used,
(iii) maturation of the final distillate for at least three years in wooden casks not exceeding 700 litres capacity.
The final distillate, to which only water and plain caramel (for colouring) may be added, retains its colour, aroma and taste derived from the production process referred to in points (i), (ii) and (iii)

Jeg legger meg flat, som det heter, og beklager overfor Rune Laugen, som tydeligvis var mer kompetent enn meg i denne saken.

Man lærer så lenge man lever, det er noe av moroa.

Selvsagt har jeg delvis rett også, skottene kan også eksperimentere såfremt de ikke kaller det maltwhisky (det er da også gjort, det finnes f.eks. «rye malt whisky»), og jeg mistenker vel også at Arcus hverken bør eller vil kalle et produkt av andre maltsorter enn bygg for maltwhisky, om de aldri så mye har EU-retten på sin side vil det forvirre forbrukerne. Det er mye enklere å slenge på «rug» eller «hvete» foran.

______________________________________________

* Med den korte og fyndige tittelen:

REGULATION (EC) No 110/2008 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL
of 15 January 2008 on the definition, description, presentation, labelling and the protection of geographical indications of spirit drinks and repealing Council Regulation (EEC) No 1576/89

Jeg kan motstå alt så nær som fristelser

Som den gode Oscar visstnok sa. Så da Håvard lenket til The Whisky Advent Calendar på Facebook tok det ikke veldig lang tid før jeg hadde klikket meg inn og, oops, bestilt en. Jeg skal innrømme at jeg kikket i noen sekunder på The Premium Whisky Advent Calendar også, men de ekstra hundre pundene ble vel vanskelig å forsvare, særlig siden jeg mistenker at «premium» til en viss grad betyr «old» og jeg er jevnt over begrenset begeistret for gammel whisky (det blir fort for mye fatpreg for meg).

kalenderOg nå er den her. Toll er behørig betalt, også en ting å ta med i betraktning om du også føler deg fristet.

Så da satser jeg på et smaksnotat hver dag fra 1. desember og fram til julaften, i alle fall. Det kan vel holde hardt å få smakt skikkelig hver dag, så noen oppsamlingsheat må påberegnes. Jeg gleder meg i alle fall…

To Glengoyne enkeltfatstapninger

Disse to ble servert på ekstramøte i NMWL Trondheim tirsdag 29. oktober. Desverre var jeg mer glad i sherry-preget whisky før, og selv ikke Elisabeth Andersens vakre ord kunne overbevise meg om disse fatenes uovertreffelighet.

Glengoyne 10 år Single Cask eks sherry butt, 59,8 %
Fat nummer 1181, destillert 12. september 2000, tappet oktober 2011
Nese: Sherry, rosin, lær. Med vann: Litt pepper/chili.
Smak: Tørt lær, gummi, røde bær.
Kommentar: For mye sherryfat for min smak. Blir mye bedre med litt vann, men det hjelper bare delvis på smaken.

IMG_4828

Glengoyne 15 år Single Cask europeisk eik, eks sherry hogshead, 55,7 %
Fat nummer 2112, destillert 26. oktober 1995, tappet oktober 2011
Nese: Mye friskere enn tiåringen. Litt ølpreg. Med vann: Fruktigere, eple.
Smak: Pepper, tørrhet. Med vann: Demper seg, får litt fruktighet.
Kommentar: Sær smak. Ikke godt, men fryktelig interessant. Drikkelig med vann, men jeg sliter med å finne «jordbær og fløte», som er det Elisabeth reklamerte med.